Vi skal tilbake til den skakkjørte verden 10 år etter zombie-apokalypsen. Der treffer vi Columbus og Tallahassee, samt søskene Wichita og Little Rock. De holder fremdeles sammen som et team og koser seg nå i Det Hvite Hus. Wichita får dog kalde føtter når Columbus frir til henne, og det skaper en del kjedereaksjoner. Little Rock på sin side ønsker å finne en å dele livet med og når en ung kjekk musiker dukker opp, så er ikke hun vond å be og stikker av fra ‘familien’. Da blir rett og slett oppdraget for de andre å finne henne...

Det er gått hele ti år siden den første filmen hadde premiere. Jeg likte godt den første filmen svært godt og gledet meg derfor en del til oppfølgeren. Og langt på vei leverer oppfølgeren varene. Du får en del av den samme stemningen og actionen som du fikk i første film, uten at du føler at dette gjentar seg selv. Filmen er som i den første ganske tøysete i humoren og det blir mye lekne innfall fra skuespillerne i deres spillestil. Det gjør at du umiddelbart senker skuldrene og får den samme stemningen som første film gav deg.

Filmen har en del nye momenter å spille på, men føles litt vel enkel i noen av plottelementene. Likevel fungerer dette bra om du likte første film. Det er en del av humoren som gir de som så forrige film en ekstra dimensjon, men heldigvis er det ikke slik at du trenger å ha sett første film for å få greit utbytte av det som skjer. Det fordi ting forklares og du kommer greit inn i filmen. For undertegnede del, var det også greit med litt repetisjon, fordi jeg husket ikke alt fra første film.

Likte det nye tilskuddet på stammen. En blond ung kvinne med lite vett. Hun tilfører mye hjernedød humor i samme åndedrag som mange rosabloggere. Men til tross for at jeg ler en del av ting, er dette ikke like stødig humormessig som første omgang. Til det er filmen for enkelt bygget opp, men filmskaperne skal ha for at de har tidvis mange morsomme og kule øyeblikk. Også zombiene har endret seg litt og de er blitt klassifisert på en morsom måte. Og noen av dem er også blitt mer hardbarka og farligere enn de andre.

Synes at skuespillerne viser at de koser seg mye på jobb og gir mye av seg selv i humorens tjeneste. Det er nok ikke enkelt for dem å slippe seg like mye løs, som en zombieland-film krever, og kjemien dem i mellom merker du er god. Woody Harrelson blir et stødig anker i front og er som vanlig kul. Ellers får vi se mye til resten av gjengen med Jesse Eisenberg, Emma Stone og Abigail Breslin i rollene. Heldigvis er også Bill Murray med i en liten rolle, som han også var i første film, og disse scenene er ganske morsomme og han klarer å sette sitt preg på filmen den lille tiden han er på lerretet.

Regien er ved Ruben Fleischer, som også lagde første film i rekken. Han viser seg nok en gang frem og gjør en brukbar jobb på regien. Filmen er passe friskt laget, men uten å briljere. Både manus, musikk og resten er med på å forme filmen, men uten at Fleischer treffer like godt som første film. Heldigvis har filmen nok humor og lett action å spille på til å underholde oss helt frem til rulleteksten. Du får nok av zombier, blod, gørr og selvsagt mye deilig humor.

Konklusjon
Oppfølgeren av zombieland er langt lettere til sinns enn den første. Det blir både filmens styrke og svakhet på samme tid. Styrke fordi humoren stort sett sitter og svakhet fordi dette blir litt vel tomt til tider på det emosjonelle plan. Med andre ord er ikke dette den verste filmen du kan sette dine øyne i, og den er til og med ganske underholdende, selv om den ikke når helt opp til første film i gjennomføringen. Men om du satte pris på første omgang, så er dette et obligatorisk gjensyn, og så håper vi også at det ikke tar ti år før vi får et tredje besøk i Zombieland. Det som i alle fall er sikkert er at latteren sitter løst i andre omgang, så får det heller være at ikke alle vitsene treffer like bra.