( + )

Vi møter de to løperne i engelskmannen Harold Abraham og skotten Eric Liddell. Abraham er både en sta og arrogant student på universitetet i Cambridge, imens Liddell er skikkelig hedersmann med dyp Gudstro som kjemper for sin families, skoles og nasjonens ære. Begge har et mål for øyet og det er å konkurrere i de olympiske leker i Paris i 1924. De har hver sine måter å trene på. Gjennom filmen blir vi godt kjent med de to og får et innblikk i hvordan de konkurrerer, tenker og oppfører seg...

Dette er et tvers igjennom godt og interessant drama med en inspirerende historie fra virkeligheten. Historien er vakkert og inspirerende fortalt. Synes filmen skaper en god atmosfære hele veien. Studentene har en lett stemning seg i mellom med mye sang og moro innenfor sømmelighetens grenser. Det virker som om det var en formell tid og alt er tidsriktig fremstilt. Det er mange treningssekvenser i filmen, og du får en film om mye trening, men samtidig viser også filmen andre aspekter av livet og hvordan to vidt forskjellige innstillinger kan skape seier hver for seg.

Alt har høy kvalitet og ble nominert til hele 7 Oscars. Filmen har en veldig rolig og god flyt. Fotoet er meget stilfullt i filmen med flott natur i form av fjell, jorder og strender der det løpes og konkurreres i løpingens kunst. For noen kan det kanskje bli litt mye sport, men dette er gjennomført og vakkert skildret fra begynnelse til slutt. Vangelis har også laget en utrolig stilsikker og organiske thememusikk som er heftig brukt og referert i det vide og brede i populærkulturen. Denne vakre låten er senter for filmens vakreste scene i løpingen på stranden. Men Vangelis leverer også vinnermusikk til mange av de andre scenene som løfter filmen og får oss skikkelig engasjert. Mye av vakkerheten blir utført med musikk og foto som går hånd i hånd på silkemykt vis.

Filmen har gode verdier med en som har kristent standpunkt til bunn for satsingen på idrett og syn på livet generelt sett. Den lune humoren er også et greit innslag mellom slagene. Det gjør dette til en storfilm på de fleste områder. Og i tillegg til Vangelis eminente musikk får vi også nydelig korsang fra et katolsk guttekor i kjent sølvguttenestil som også er med på å levere vakre innslag i filmen, sammen med orgelmusikk. Filmen er lett å like og er godt satt sammen. Det blir også bittelitt kjærlighet mellom løpene. Du får servert stødig skuespill i front av Ben Cross og Ian Charleson som blir loset av ringreven Ian Holm, best kjent som Bilbo i Ringenes Herrefilmene.

Konklusjon
Liker kontrastene mellom de to løperne og personene. Det skaper en veldig interessant atmosfære for filmen, og når ting har rot in virkeligheten føler du også at du lærer noe om et stykke idrettshistorie samtidig. Skuespillet er det heller ingenting å si på, det samme kan sies om regien av Hugh Hudson, som gjør sin kanskje beste film noensinne med denne herlige klassikeren fra starten på 1980-tallet. Digger de mange saktefilmsekvensene som Hudson bruker til å skape store øyeblikk i filmen. Også filmens hovedtema er like aktuelt nå som da filmen kom og den gir deg noe å tenke på, også etter at rulleteksten kommer susende. Det skaper en frisk og god film som også holder seg godt den dag i dag.