|
Film: Luftslottet som sprängdes (2009)
Kategori: Thriller
Land: Sverige
Regi: Daniel Alfredson
Spilletid: 145 min
Datoer:
| 2009-11-27 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
3.9 av 6 |
||
|
Serie: Millennium | The Girl in the Spider's Web (2018) | The Girl with the Dragon Tattoo (2011) | Menn som hater kvinner (2009) | Jenta som lekte med ilden (2009) | Luftslottet som sprengtes (2009) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (44 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Salander får sin hevn!
Publisert: [ 24. November 2009 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: I den tredje, avsluttende og avgjørende delen i Millennium-serien skrus tempoet og spenningen ytterligere opp noen hakk. Det hele starter der hvor ’Jenta som lekte med ilden’ sluttet. Lisbeth Salander forsøker å bli kvitt anklagene om trippelmord, godt hjulpet av et knippe mennesker som ønsker å hjelpe henne ut i fra konspirasjonen. Blant disse er kanskje hennes største hjelp, Mikael Blomkvist som graver i hennes skjulte fortid for å komme nærmere sannheten. Saken og handlingene som er begått skal vise seg å være mer omfattende og farligere enn først antatt, og snart er det ikke bare Lisbeth som er i fare! |
|||
|
Anmeldelse: Også denne gangen er det Daniel Alfredsson som står for regien slik han gjorde på ’Jenta som lekte med ilden’. Daniel er forøvrig bror av Tomas Alfredsson, regissøren av suksessen ’La den rette komme inn’, og har mange spillefilmer på samvittigheten. Det er med forholdsvis stø og bestemt hånd han har regissert også ’Luftslottet som sprengtes’. Her har tilsynelatende alle opplysninger, fakta og løse tråder blitt behandlet, kanskje i noe vel omfattende grad. Nettopp dette kan synes å reflektere det at ’Jenta som lekte med ilden’ og ’Luftslottet som sprengtes’ opprinnelig var klippet til flere tv-episoder. Selv om de er blitt litt omarbeidet til kinofilmer bærer de begge kanskje likevel preg av en litt for grundig behandling av den meget omfattende historien. Når dette er sagt så lykkes filmen likevel i meget stor grad å få oss publikum til å henge med, selv om enkelte personer kan være vanskelig å plassere i historien og i det store persongalleriet. Spenningen, intensiteten i historien og den ene avsløringen etter den andre er aldri langt unna, noe som redder filmen fra til tider å bli kjedelig og langtrukket over lengre perioder. Filmer ER riktignok for lang, og man spør seg om ikke enkelte mindre vesentlige sider i historien kunne blitt sløyfet. Filmspråket fortsetter, naturlig nok, i samme gate som foregående filmer, noe som bare forsterker den typiske ’skandinaviske stilen’ med gråe og hverdagslige, enkle og stødige bilder. Noomi Rapace i rollen som Lisbeth Salander gjøres så troverdig og karakteristisk som sannsynligvis nettopp bare hun kunne ha gjort det. Den interessante spenningen mellom henne og Blomkvist som vi fikk i den første filmen er dessverre borte, noe som naturligvis har mye med historien å gjøre. Karaktergalleriet er ellers godt besatt, spesielt i forhold til ’the bad guys’. Ikke minst er Salanders tyske halvbror, som har en sjelden sykdom som gjør at han ikke kjenner smerte, en både spenstig og fargerik karakter. Nærmest som en gammeldags James Bond-skurk vagger han tungt innom det ene offeret etter det andre. ’Luftslottet som sprengtes’ sin største styrke ligger i helheten og behandlingen av denne i forhold til materialet og historien, en historie som, til tross for sin kompleksitet, blir fortalt på en spennende og realistisk troverdig måte. Det er en lang historie og opprulling av en sak i denne siste filmen, ja, men både karakterene og historien fortjener en såpass grundig behandling. At Lisbeth Salander til slutt får sin hevn, oppleves derfor som en meget passende god avslutning og lettelse. Skjønt da man kanskje trodde det hele var over, så dukker det også en overraskelse opp på slutten, bare som en ekstra topp på kransekaka. Filmen er slik en vellykket avslutning av en spennende trilogi! |
|||