|
Anmeldelse av Invictus - de uovervinnelige [ Invictus ] - Film (2009)
|
Film: Invictus (2009)
Kategori: Biografi, Drama
Land: USA
Regi: Clint Eastwood
Spilletid: 134 min
Datoer:
| 2010-02-05 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.3 av 6 |
||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (38 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (2)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Meget folkelig om folkets president
Publisert: [ 1. Februar 2010 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Vi er i Sør-Afrika og den nyvalgte presidenten Nelson Mandela må innse at han må ta uvante virkemidler i bruk for å lege sårene i det dypt splittede landet sitt. Sammen med kapteinen på det middelmådige rugbylandslaget setter han det høyeste mulige sportslige målet, nemlig å vinne en VM-tittel. Problemene til Mandela er enorme og utfordrende. Han har gått fra et 30 års langt fengselsopphold til å bli presidenten i Sør-Afrika. Året er 1994, motsetningene er store og mange, og folkeslagene steiler fortsatt mot hverandre etter årevis med apartheidregimet som den rådende makt. Mandela satser derfor symbolsk for å engasjere folket, og velger rugbylandslaget som sitt hjertebarn og fanesak som et bilde på at man kan få det til om man holder sammen og ikke bruker energi på feil tid og steder! |
|||||||
|
Anmeldelse: Clint Eastwood har regissert dette historiedramaet om Nelson Mandelas tidlige periode som Sør-Afrikas president. Gamlefar Eastwood har de siste årene markert seg sterkt som filmregissør på gamledagene, skjønt han opptrådte også som skuespiller senest i fjor med ’Gran Torino’. Som det skulle være verdens enkleste valg har han satt Morgan Freeman til å portrettere presidenten, og det med sikkert hell. Freeman er nærmest alene blant de største amerikanske stjernene som rent utseendemessig passer rollen. Hans rolige, sterke og livserfarne fremtoning passer ypperlig til rollekarakteren Mandela! Filmatisk og historiemessig er ’Invictus’ en veldig enkel film. Historien fortelles langsomt og omstendelig, repeterende på flere felt, og virker slik helt tydelig bevisst som en film for folket. Her hagler det kloke og hjertevarmende visdomsord og politisk korrekte utsagn i ett sett, og det fra en mann som trolig må være historiens greieste og hyggeligste! (Mandela altså!) Filmatisk er det også like ufarlig, vennlig og mildt som Mandela selv. De enorme folkemassene på rugbystadionet i Johannesburg er derimot imponerende solid og storslagent laget og tilfører filmen en meget troverdighet og nerve. Historien fortelles altså til tider overtydelig og utgreiende. Det er også, særlig i slutten, meget langdrygt, forutsigbart og litt VEL sukkersøtt. Takk og pris for at dette ikke var et portrett av en stor amerikaner og hans heroiske og nasjonalistiske kamp, det kunne fort blitt kvalmende og overkill! Når dette er sagt, så er det nettopp ikke USA som denne gangen blir hedret på film. Det er en nasjon og et enkeltmenneskes kamp for sitt folk, som sjeldent eller aldri har fått noe annen oppmerksomhet enn krig og elendighet. ’Invictus’ oppleves derfor som en klar heder og hylles til Mandela som person, uten at det på noen måte blir tungt, problematiserende eller utfordrende. Clint Eastwood har laget nok et solid filmatisk håndverk, med god støtte særlig fra hovedrolleinnehaver Freeman. Filmen er enkel, lite utfordrende og folkelig i all sin form, men dette gjør at dens viktige og varme historie kommer de aller fleste mennesker til rette. Det er derfor en aldri så liten genistrek av Eastwood det å nettopp ikke gjøre filmen og historien mer utfordrende, vanskelig eller alternativ enn dette! |
|||||||
