|
Anmeldelse av The Road - Film (2009)
|
Film: The Road (2009)
Kategori: Drama, Sci-Fi, Thriller
Land: USA
Regi: John Hillcoat
Spilletid: 111 min
Datoer:
| 2010-02-19 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.8 av 6 |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (48 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Meget sterkt og dystert om dommedag.
Publisert: [ 15. Februar 2010 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: ’The Road’ er historien om en far som sammen med sin sønn reiser igjennom en desperat og post-apokalyptisk verden. Vi er i Amerika, og sammen med sannsynligvis resten av verden, ser vi at planeten er rammet av den ene naturkatastrofen etter den andre. Klimaendringer har medført til at jordens vær og vind har gått fullstendig av hengslene, vår planet er nedbrent og forblåst, mens stadige jordskjelv rister den ytterligere i stykker. Det er den siste kampen menneskene har for å overleve, ingen er til å stole på av de få gjenlevende, man er helt alene for seg selv. |
||||
|
Anmeldelse: Man skjønner allerede etter de første minuttene av at ’The Road’ ikke akkurat er årets ’feel-good’-film! Man trenger heller ikke ha lest den prisbelønnede, omdiskuterte og bejublede romanen fra 2006 filmen baserer seg på for å skjønne at dette blir en helt annen filmopplevelse enn hva man er vant med. Når vi blir presentert for de steinharde fakta i historien, to mennesker som egentlig ikke har noe annet igjen å leve for enn hverandre, ja så settes tonen ganske klart og raskt. Vi aner også tidlig at en direkte lykkelig slutt ikke er mulig, uansett utfall. Vi er kommet til det ytterste av hva en kan lage en filmhistorie om, sett i forhold til realitet og menneskeheten. ’The Road’ er så neddynket i gråskalaens mange nyanser at man kan bli deprimert av mindre. Viggo Mortensen gjør sin, til nå, livs rolle som den desperate, tapre og beskyttende faren til den like dyktige Kodi Smit-McPhee som spiller sønnen. Samspillet mellom dem er intet mindre en et syn, og desto mer hjerteskjærende i de verste scenene. Her finnes få lyspunkt, selv om man får en ørliten pause i all dysterheten midtveis. Ispedd scener som både er spennende, skumle og direkte forferdelige, krydres historieforløpet og gjør den dystre veien mindre forutsigbar og kjedelig enn man i starten kan frykte den vil bli. ’The Road’ er som en virkelighetens dommedag av en film, ispedd tilnærminger til en zombie- og skrekkfilm. Mulig det blir litt i meste laget med tragedie for enkelte, og særlig i slutten dveles det noe for mye ved enkelte ting. Etter å ha brukt nesten to timer på å bryte oss ned, mer eller mindre, så virker slutten litt lettvint og Hollywoodistisk muligens, men det gjør likevel meget godt i kroppen, sjela og hjertet. En kan også etterlyse enda mer spenning, eventuelt skrekkrelaterte scener, skjønt dette vil være individuelt. Som den kanskje mest postapokalyptisk gråe og dystre filmen Hollywood har kommet opp med noen gang, må den sies å være svært vellykket. Samspillet mellom stemningen, settingen og skuespillet er i denne filmen meget sterkt, og det uten å bli for overdrevet eller urealistisk. Dette er en dramafilm, ikke en underholdningsfilm alá ’Mad Max’ eller fjorårets ’Zombieland’. Filmen skal dessuten skamroses for ikke å legge for stor vekt på effekter og datatunge dommedagsfremstillinger. Her går det i stort sett ekte locations, godt hjulpet av grått og gravdystert vær. Ikke én eneste solstråle slipper igjennom i dette steintunge landskapet! Gå for all del å se ’The Road’, men du skal vite at du vil få vondt i kropp og sjel. Dog vil du likevel sette mer pris på det du har når du kommer ut av kinosalen! |
||||
