|
Film: En helt vanlig dag på jobben (2010)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Komedie
Land: Norge
Regi: Terje Rangnes
Spilletid: 84 min
Datoer:
| 2010-03-12 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
4.2 av 6Keyword:
Bok, Bjørn Sundquist
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Klikk eller trykk for å vise kritikker (35 kritikker)
Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Anmeldelsen:
Bra og interessant om en utrolig historie.
Publisert: [ 9. Mars 2010 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Terningkast:
Ingress: ’En helt vanlig dag på jobben’ bygger på tidligere Se & Hør-journalist Håvard Melnæs sin bok med samme navn. Dette er den sanne historien om den unge Melnæs som ny journalist i landets ledende sladreblad byttet ut høye idealer med fet lønn og tvilsomme arbeidsmetoder. Helt siden han var liten drømte han om å bli journalist, formidle menneskers historier og forsvare den lille mann. Det gikk ikke helt som han ønsket, selv om han ble en slags journalist. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Anmeldelse: Denne filmens handling er lagt til årene da Mette-Marit trådte inn i kongehuset som kronprins Haakons kjæreste og senere ektefelle. Vi møter Melnæs i det han starter sin 9 år lange karriere i sladrebladets redaksjon. Vi følger ham da han litt etter litt lærer seg bladets metoder, metoder som i enkelte tilfeller er utspekulerte, egoistiske og rått brutale i sin behandling av mennesker i samfunnet, hvor de fleste er lille Norges kjendiser. Jan Gunnar Røise i rollen som den unge journalisten er et meget bra valg av skuespiller og han spiller rollen akkurat så avslappet og troverdig en slik karakter bør være. Selv om den virkelige Melnæs enkelte ganger kommer inn og kommenterer innspillingen av filmen, et noe uvanlig og annerledes grep dette, så fungerer Røise som filmens solide holdepunkt og bærebjelke. Det hele starter rent dokumentarisk ved at vi følger Melnæs til innspillingen av hans historie på filmsettet. Etter hvert glir det over i vanlig filmstil og vi kommer inn i redaksjonen til bladet som her er kalt for ’Folk Flest’. Den fremstillingen er ganske underholdende og fargerik i sin fremstilling av menneskene som jobber der og deres arbeidsmetoder. Vi sitter derfor lenge og halvveis måper i vantro, samtidig som vi lurer på om dette virkelig er sant. Filmen, og Melnæs selv, insisterer på at dette er sant så vi har derfor ingen annet valg enn å tro på det vi ser. Denne oppbygningen er både lang, fargerik, grundig og skaper slik et nødvendig bilde for resten av historien. Den siste halvdelen av filmen tar nærmere for seg relasjonene og forholdet mellom Melnæs og Sven O. Høiby, kronprinsessens far. Erfarne Ingar Helge Gimle spiller sistnevnte, og det på en meget overbevisende og sterk måte. Gimle klarer å gi liv og nyanser til dette stakkars mennesket som nærmest ble ødelagt på grunn av bladet og deres herjinger med ham. Selv om Høiby var en både lettlurt, naiv og kanskje rett ut dum mann, ja så var han da også et menneske med følelser for seg og sine, alle sider som Gimle fortreffelig klarer å formidle. Og jada, kronprinsessen ligner veldig hun også. Det er blant annet i forholdet mellom Melnæs og Høiby denne filmen glimrer på sitt beste. Det er både morsomt, trist og enkelte ganger hjerteskjærende å tenke på at dette er episoder fra virkeligheten. Det er hårreisende, lattervekkende, trist og tankefullt på en og samme gang, men altså likevel en sannhet fra virkelighetens Norge og vår type paparatzi-virksomhet, en virkelighet vi sjeldent eller aldri har sett skildret på norsk film. ’En helt vanlig dag på jobben’ har slik blitt et overraskende bra resultat, sannsynligvis fordi det er flere dimensjoner ved filmen som fungerer. Skuespillerne gjør sitt, enkelte meget bra, historien er utrolig, men sann, og oppbygningen er engasjerende, tankevekkende og underholdende på en og samme gang. For enkelte kan dette selvfølgelig bli i det meste laget av tabloid, fråtsende kjendiseri, men denne ubehagelige og fjerne virkeligheten for mange av oss er faktisk en syk realitet for dem det gjelder og som blir ”rammet”. Filmen er rett og slett en vellykket fremstilling av en interessant og fascinerende skamplett innen norsk mediehistorie i moderne tid. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||