---

Ingress:

Året er 1885. Jonathan Harker er den nye bibliotekaren i slottet til Dracula. Han starter med å treffe en kvinne som vil at Harker skal redde henne fra fangenskap i borgen. Når Harker begynner å jobbe, skjer det mange merkelige ting på slottet. Særlig får han lære Dracula å kjenne på skremmende vis, fordi Dracula er langt i fra noen from mann, men heller en blodtørstig greve som man ikke skal spøke med på noe vis og utgjør stor fare for alle på slottet og de rundt dem...

Anmeldelse:

Dette er en britisk versjon av Dracula og en god en i så måte. Jeg har sett en del versjoner av Dracula-historien skapt av Bram Stroker. Personlig er jeg ikke så veldig fascinert av vampyrer, men det er noe med Dracula som likevel appellerer. Og samtidig har jeg også hatt til gode å se Christopher Lee som Dracula. Synes han har så kul, dyp og myndig stemme og med en helt unik tilstedeværelse som gjør at jeg liker ham som skuespiller.

Filmen begynner med svært dramatisk musikk i Draculaborgen. Og tittelsekvensen slutter med at det drypper blod på Draculas kiste. Alt starter så stillferdig med litt rolig og dyster musikk i Draculaborgen der alt sakte men sikkert åpenbarer seg av hvordan Dracula egentlig er og hva han står for. De fleste vet hva man forventer, men dette har også en spiss på fortellingen som jeg ikke har sett helt før.

Synes filmen ikke dveler med den typiske fortellingen, men heller gir oss mer tid med Dracula og kommer raskt til å manifestere Dracula som en djevelsk type. Alt handler om Van Helsing og hans motstandskamp mot vampyrene og hans forsøk på å løse det overnaturlige mysteriet han er kommet over. Og inn i dette finner vi Jonathan Harker som prøver å gjøre det rette, men mister livet og hans kone får en grusom hevn fra Dracula.

Den første skrekkscenen i filmen kommer i det Dracula viser sitt sanne jeg og sine hoggtenner foran en bitt ung kvinne som han slår i svime og stikker av med. Der får også den stakkars nye bibliotekaren kjørt seg også da han prøver å redde kvinnen, men også Harker blir slått i svime av den mektige Greven. Da han våkner opp på rommet sitt, merker han at han har fått et bitt av noen hoggtenner. Og videre i filmen kommer skrekkscener som perler på en snor etter dette.

Regien er ved Terence Fisher er en regissør med skrekk som ekspertise. Han involverte seg både i Dracula-filmer og Frankenstein-filmer på 1950-tallet. Her gjør han en av hans mer minneverdige filmer sammen med The Curse of Frankenstein fra året før. Dracula føyer seg fint inn i rekken av filmatiseringer av den berømte historien. Scenografien i slottet er kult bygget opp og det er mye spill på fargene i scenene på en klassisk og elegant eldre stilfult vis. Det er mange kule bildekomposisjoner som da Dracula går utenfor borgen med den flagrende sorte kappen sin på en nærmest majestetisk måte nesten flyr over landskapet.

Man merker at dette er litt erkebritisk til tider. Det blir mye formelt, overklassemessig, eldre konversasjon i filmen. Noe av dette er også litt teatralsk presentert i skuespillet, men det var slik det ofte var på denne tiden i filmhistorien. Lyspunktene er dog Peter Cushing som Van Helsing og Christopher Lee som Dracula. De kommer unna med det de presenterer i å ha den pondusen som skal til for å levere slike roller.

Konklusjon
Filmen er laget av det klassiske kompaniet Hammer, som er viden kjent verden over med sitt klassiske skrekk og krimfokus. Fargene kommer godt frem i filmen og får frem det beste i kostymene og scenografien. Stilen i filmen er skikkelig herskapelig og passende til tiden filmen skal skildre. Musikken i filmen er med på å skape både dramatikk og mystikk i stemningen som hele veien bygger opp mot det overnaturlige og eventyrlige preget på filmen. Filmen tar seg godt ut og har mye kvalitet i seg, og slutten er ganske kul, selv om den er litt raskt over.

Synes filmen forteller historien på en annerledes og frisk måte med mer fokus på Dracula versus Van Helsing mer enn å fokusere så mye på de andre elementene i historien og hopper litt bukk over den som starter kjedereaksjonen i Draculas slott. Det er litt vanskelig å rulle terning på filmen da filmen leverer på en del punkter og er en fornøyelse å se, men likevel kunne vært litt mer dramatisk. Filmen er dog svært tilfredsstillende laget i forhold til tiden den er laget under og viser seg som en real klassiker verdig.