Max Renn jobber for en undergrunns-TV-stasjon som sender tvilsomme programmer. Renn er stadig på utkikk etter nytt sjokkerende innhold til TV-stasjonen. Og han leter etter hva som helst også innenfor områder som nakenhet, tortur og grov vold. Og da Renn kommer over noe helt nytt og spennende kalt, Videodrome, blir han rett og slett solgt på flekken. Videodrome er et nytt visuelt format som gjør at seeren ikke klarer å skille mellom ekte ting og fiksjon. Og når Renn utsetter seg for dette nye formatet, dras han inn i et landskap der han ikke klarer å skille hva han gjør eller hva som egentlig foregår rundt ham...

Jeg visste ikke noe om filmen på forhånd. Det hele begynner som en mer rart drama og utvikler seg til en snål retning av video som gir rare inntrykk i hjernen på ofrene. Dette handler om videohallusinasjoner. Etter at personen ser på videodromekassetten får han problemer med ting som spiller ham et puss med ting i virkeligheten. Og etter det kan man ikke vite hva som er virkelighet og ikke i filmen videre.

Filmen er regissert av David Cronenberg som har laget mye god film, med ‘The Fly’ fra 1986, som undertegnedes store favoritt. Cronenberg kan det å lage rå filmer, og gjerne med kule konsepter som denne. Og dette begynner på svært snålt vis, mye på samme måten som Cronenberg gjør når han vil sjokkere oss seere.

Effektene er ganske bra og håndfaste praktiske effekter. Den kanskje mest omtalte scenen i filmen er lett å føle noe rart for. Den jeg tenker på er den syke scenen når hovedpersonen tror han har en vagina på magen som han stikker en pistol inn i og tilfredsstiller seg selv med den, men så plutselig blir hullet borte og det blir pistolen også. Med andre ord er dette ganske fandenivoldsk som filmverk på mange vis.

Dette er en av de sykeste filmene jeg har sett. Likevel synes jeg filmen føles veldig interessant som film og den får deg til å tenke igjennom hva film egentlig kan gjøre med deg. Filmen tar mer og mer av utover i handlingsforløpet. De voldsomste scenene er ganske intense. Og filmen føles ganske så rå, brutal og litt vemmelig på samme vis. Musikken er mektig synthmusikk nesten litt i orgelformatet og er med på å sette en ekstra spiss på det hele.

Konklusjon
Filmen er ganske sær men veldig original og alt annet enn det jeg hadde trodd på forhånd. Dermed overrasket filmen meg ganske mye og gav meg en opplevelse jeg sent vil glemme. Det var nesten så jeg satt pizzaen i halsen noen ganger. Liker at filmen tar opp debatten rundt problemet med å stadig ville flytte grenser for hva som er akseptabelt på film. Du får også malt et bilde om en meget dystopisk verden. Folk blir fanget i en tilværelse der det er kun nye sjokkerende inntrykk som gjelder. Det hele føles både provoserende, ubehagelig og litt som en vond drøm i tillegg til tankegods og en god filmatisk innpakning på det hele som er med på å gjøre dette til en helt spesiell film.