Det hele er satt til den kalde krigen. Vi følger John Winger som følger drømmen om å bli med i hæren etter at alt annet i livet er falt i grus. Uten kjæreste, leilighet, bil og jobb, som alt ble mistet på en dag, så er valget enkelt og hæren blir et naturlig neste stopp. Han får også med seg sinn beste venn Russel til å joine ham. De to og en rekke andre nye rekrutter blir satt i hardtrening og etter mye om og men blir de tvilsomme soldatene sendt ut på oppdrag i Europa nær grensen til kommunistenes rike…

Jeg er ganske fan av eldre komediefilmer og denne hadde jeg ikke sett, samt at den hadde fått relativt gode kritikker. Det er en litt dramaaktig drag over filmen som er med på å sette stemningen og få opp seriøsiteten mellom slagene. Filmen åpner med at at Bill Murrays rollefigur ser på TV i en rekrutteringsvideo for å bli soldat i militæret, og etter litt om og men havner de i hæren. Så går alt slag i slag og dette er en film du vet hvor bærer hen, med litt kreative vrier i ny og ne.

Regien er ved Ivan Reitman, som er samme mann som gav oss superhitten, Ghostbusters i 1984. ‘Rekrutter på ville veier’ er filmen som var med å bane vei til Ghostbusters. Synes filmen får frem litt av Reitmans uttrykk i en billig film som ser kul ut og ble en stor publikumssuksess. Bill Murray spiller bra i filmen, men er ikke en typisk førsteelsker, likevel tilføyer han filmen en del autensitet og han preger filmprosjektet med sin typiske særhet som stråler ut av ham. Med seg på laget har han andre store navn som Harold Ramis og John Candy, som også tilfører filmen uhøytidelig humør og stor sjarme.

Filmen tuller med litt av stereotypiene rundt militæret på 1980-tallet. Noen vitser er litt vell billige, imens andre poenger synker dypere inn. Men jevnt over sitter ikke pengene så tett og dette er mer drygt til tider og tar seg god tid til å skape humor. De barberes på hodet og tulles med Harry krishna, samt du får noen homofiltulling uten å bli for stygg. Det blir også litt slapstickhumor med gutta på militærtreningen. Der er det mye fysisk humor, som er der for å skape latter, og noe av de er morsomt, og noe litt småflaut, men ikke mer enn man tåler av en slik komedie.

Synes dette har en viss sjarm, men det er ikke alt som glimrer like mye. Likevel er filmen bra artig når den stormer som verst, men det mangler noe for at dette skal ta meg med storm. Vi følger gutta på oppdrag mot slutten i felten og vi føler vi blir godt kjent med gjengen. Innpakningen er laget for vernepliktige og andre unge voksne. I tillegg til å skildre militærets ville mannsdominerte samfunn, viser dette seg også som litt lett på tråden og humoren og viser noe nakenhet mellom slagene. Det både spioneres på jentene, det sjekkes og de er på strippebar med gjørmebryting.

Konklusjon
Alt i alt, så fungerte dette ganske bra. Om du liker litt eldre komedier, så er dette noe du bør prøve deg på. Den føles noe datert i tempo og humor, men dette er bra artig også med all sin enkelhet og får mye ut av relativt lite og sparsomt budsjett. Det betyr at jeg likte filmen som fikk meg med på notene, selv om starten var litt ‘slow’. Dette minner litt om en slags oppdatert versjon av Kellys helter, bare under den kalde krigen og med langt enklere manus og mindre krigsaction. Filmmusikken er også veldig militærtypisk med korpsmusikk og med noen symfonitoner med på laget. Med andre ord er dette en film du fint kan se om du liker stjernene i deres ungdom.