| Logo
Anmeldelse av The Texas Chainsaw Massacre: The Beginning - Film (2006)
Film: The Texas Chainsaw Massacre: The Beginning (2006)
Kategori: Grøsser, Thriller
Land: USA
Regi: Jonathan Liebesman
Spilletid: 91 min
Mediarating: 3.2 av 6
Keyword: Mord, Seriemorder, Drap

Serie: Motorsagmassakren
| Motorsagmassakren (2022) | Leatherface (2017) | Texas Chainsaw 3D (2013) | The Texas Chainsaw Massacre: The Beginning (2006) | The Texas Chainsaw Massacre (2003) | The Texas Chainsaw Massacre: The Next Generation (1994) | Leatherface - Texas Chainsaw Massacre 3 (1990) | Motorsagmassakren 2 (1986) | Motorsagmassakren (The Texas Chain Saw Massacre) (1974)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (17 kritikker)



Anmeldelsen:

Rå, brutal og voldsom torturslasher

Publisert: [ 8. Mars 2022 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:

 ( + )

Ingress:

Vi skal til Texas å se hvordan den mentalt forstyrrede morderen 'Leatherface' begynte sine bedrifter. Foruten 'Leatherface' og hans kannibalfamilie, følger vi brødrene Dean og Eric og deres kjærester Chrissie og Bailey. De er på biltur gjennom Texas. Men etter å ha kjørt på en ku som gjør at de havarer bilen i en ulykke, kommer Sheriff Hoyt dem til unnsetning, men han er ikke den mannen de hadde håpet på. Han tar dem alle til fange og tar dem med til galskapens hus der de blir lekt med i torturens tjeneste på en måte de aldri vil glemme så lenge de lever…

Anmeldelse:

Dette er en 'prequel' til The Texas Chainsaw Massacre fra 2003 og har en del av de samme skuespillerne. Det hele har hentet inspirasjon fra Tobe Hoopers Motorsagmassakren fra 1974. Hooper er også produsent på denne filmen og har trukket en del i trådene. Filmen begynner med at en fyldig dame føder en baby. Det er den 'støggeste' babyen de som tar imot den har sett. For de som har sett de andre filmene, trenger man ikke å være rakketforsker for å finne ut av hvem det er. Kan det være en hvis Leatherface? Og i denne filmen får vi se hvordan det hele marerittet begynner.

Regien er ved Jonathan Liebesman, som senere fikk mer tillit i hollywood med blockbusterfilmer som Teenage Mutant Ninja Turtles fra 2014 og Clash of the Titans 2 fra 2012. Og i 2022 kommer Halo-serien til Paramaount, som Liebesman er med å regissere episoder av. Lyden som følger med bildene som blir tatt med kamera i filmen er tatt fra den oringinale Texas Chainsaw Massacre. Skuespillerne er som sagt en del de samme som i The Texas Chainsaw Massacre fra 2003. Men krumtappen i filmen er Jordana Brewster, kjent fra Fast and Furious-filmene som Mia Toretto. Her spiller hun en av de mest profilerte rollene av de vi identifiserer oss med.

Filmskaperne har klart å få dette til å bli en ganske kul slasher/grøsser som er røff, rå og brutal. Det er mange torturscener i filmen og dette er blant de mest brutale filmene til nå i rekken. Dette er blodig og ekkelt som bare det. Filmen har også et mye varmere preg over seg enn forrige film i rekken som gjør at man ser blodet som mer rødt og ser mer farger i filmen. Det er også et mye mer skittent preg over denne enn den forrige. Liker bedre rollefigurene bedre i denne begynnelsen enn forrige film. Synes også at 'fealingen' i filmen er bedre enn forrige film, selv om en del av fotoarbeidet var bedre i 2003-filmen.

Morderen ser ganske brutal ut og har et seriøst sykt preg på seg. Han er en man ikke kødder med og det får mange virkelig erfare i filmen. Jeg heier på offerne, men jeg vet at de øyner liten sjanse og i og med at dette er en forhistorie så vet jeg også at ikke noen av kannibalfolka kommer til å dø eller bli tatt av dage. Men det er dog noen detaljer som hvordan en i kannibalfamilien mister foten sin som kommer på plass i denne ‘prequelen’.

Konklusjon
Alt i alt føles dette som en kul skrekkfilm. Særlig om du tåler å se litt tortur. Filmen finner ikke opp kruttet på nytt på noen måte føles greit gjennomført og er bra severdig om man har fulgt de andre filmene så langt i serien. Det er jo litt kult at dette er blant de beste filmene i serien også, men likevel godt bak Motorsagmassakren fra 1974, som er en real klassiker i filmhistorien. Om du har sett 2003-versjonen, så er dette en film som følger opp i samme gaten og utbroderer inntrykket du fikk i den men med en litt annen røffere 'look' med mer fargemiks i det hele. Slutten er også ganske grei, selv om den nok føles veldig klisje den også, som så mye annet i filmen. Med andre ord er dette nok en film mest for litt spesielt interesserte, men en film som gir deg det du forventer av en slik film, men uten å virkelig briljere eller gi deg godfilmfølelse tvers igjennom.