---

Terningkast:


Ingress:

Emi og hennes ektemann lager en hjemmevideo av deres elskovsakt. Men plutselig blir hennes verden snudd på hodet når videoen kommer på avveie og blir spredd på internett. Hun jobber på en videregående skole og når alle får nyss om sexvideoen står hele karrieren hennes på spill. Det er mange som har fordommer mot henne og da svært sterke reaksjoner kommer fra både elever og lærere. Når slike grove saker kommer frem, selv om dette er av det svært personlige, så er dette noe som sverter henne og blir omtrent som et forfallende karakterdrap. Alt kulminerer i et vanvittig foreldremøtet fra helvete der alt kommer på banen…

Anmeldelse:

Filmen begynner med en erotisk hjemmefilm av det grove slaget. Denne starten setter deg helt ut og jeg måtte ærlig innrømme at jeg ble ganske brydd, overrasket og måtte se bort til og med, fordi dette var voldsomme saker. Med en slik kontroversiell start på filmen, skjønner vi at dette ikke blir mer overraskende enn dette. Starten setter et sting i deg, men ubehaget blir mindre etter starten. Det fordi det hele roes ekstra ned med et etterfølgende drama av høy kvalitet. Med andre ord er ikke starten bare spekulativ underholdning, men har også en misjon i filmen, både for å provosere, men binder også verket sammen og får dette til å bli en absurd og original blanding som flytter grenser med hva som går an å vise på film, selv om det bare blir i svært små doser med slikt.

Dette er ukonvensjonelt så det holder for den vanlige mannen i gaten. Det er mye fokus på det kunstneriske uttrykket og alt er rendyrket i en film du vet ikke vil favne de store massene, men heller en film som omfavnes mest av filmfestivalgjengere og filmklubbfantaster. Filmen er laget som en sterk kontrast til populærfilmen. Dette er meget minimalistisk med svært hverdagslig handling med lite handling og mye fokus på å rendyrke inntrykk og detaljer i det filmatiske uttrykket og med et eksepsjonelt fotoarbeid som krydder i filmen. Dialogen er også ganske morsom til tider. Filmen er laget som en sosial satire.

Filmen har vunnet Gullbjørnen i 2021 på den tyske, anerkjente filmfestivalen, Berlinalen. Dette er delt inn i tre deler der alle fokuserer på forskjellige aspekter. Med andre ord er det mye forskjellige inntrykk filmen har å by på. Filmen dyrker også det absurde på flere plan. Dette er gjennomført rart og merkelig. Første del etter starten er ganske traust i grunnen, men bygger opp til det som skal komme. Så tar det mer av i andre del med svært mange historiske fotomontasjer blandet med filmatiske blondinevitser med en naken blondine filmet på glorete bakgrunn med mye plastikk som rekvisitter. Selve overgangene og introduksjonen til hvert nytt segment er skapt med en rosa skjerm og 'gladopptempo' sirkusmusikk.

Regien er ved Radu Jude, som er en anerkjent rumensk regissør og manusforfatter. Og dette må være hans mest geniale film uten at jeg har sett de andre. Det er en meget sterk kontrast fra selve åpningen av filmen til det som videre blir fokuset. Filmen får meg til og med til å måpe flere ganger, og det ikke bare av handling, men mest ut av form og uttrykk i filmen. Dette går gjennom alt og ingenting med en bra dybde. Filmen er også svært samfunnskritisk og påpeker hvordan verdenshistorien vår har påvirket og preger oss. Folk går med munnbind og snakker mye om koronaregler i filmen og med andre ord er dette en ekte ‘pandemifilm’. Men mest av alt formes dette mye rundt dobbeltmoral rundt sex og synd og samt hvordan informasjonssamfunnet raskt kan få folks personlige lyster til å brukes totalt i mot dem til alles spott og spe.

Konklusjon
Det er vanskelig å oppsummere filmen med få ord da dette gaper over så utrolig mye. Det er ofte en hårfin balanse på slike filmer og denne filmen beveger seg hele veien på den rette siden av grensen, selv om den forsøker hardt å provosere, og kanskje noen ganger litt for mye, men hele veien for å gjøre et poeng for å forklare om moralisme og hykleri rundt oss.

Men dette er en film du husker svært godt å ha sett. En film som fikk meg til å måpe flere ganger og er så annerledes alt annet du får i filmverdenen. Du blir med andre ord svært utfordret med det filmen gir deg. Filmen favner over hele spekteret og i starten vet man ærlig talt ikke hvor dette bærer hen, omtrent som en blanding mellom en skarp komedie og elementer fra ‎Alejandro Jodorowskys ‘The Holy Mountain’ fra 1973 med små vibber av Michael Hanekes ubehag og filmlek med på kjøpet.

Dette favner om så mye rundt det å være menneske og tråkker inn i flere vepsebol som antivaksine, hat mot kvinner, jødehat og ellers totalitære militære regimer. Jeg gir full pott til dette fordi filmen lykkes så til de grader med å være annerledes og både provoserer og overrasker meg deluxe. Men som sagt er dette en film som den jevne mann i gaten sikkert vil synes er såpass rar at de ikke tenker at dette er underholdning verdt å bruke tid på, da heller mer som uhåndgripelig kunst og ikke helhetlig nok til å lett omfavne og skjønne hva en egentlig ser på.