Vi skal tilbake til serien der mye rare ting skjer. Og denne gangen er det monstre fra en annen verden som ‘blør’ inn i ‘vår’ verden. Monsteret går løs som en seriemorder med overnaturlige evner og har ingen nåde. Det blir denne sesongens store utfordring for den nerdete vennegjengen å hamle opp med. Det er også fokus på Sovjetiske skurker som torturerer Jim Hopper i et fengsel og skal ha store løsepenger for at han slipper fri. Ellers har El problemer med at hun blir mobbet på grunn av at hun er annerledes, og hun får mer enn bare det å bryne seg på…

Stranger Things var en serie som tok både meg og verden med storm. Nå er det gått hele 3 år siden sist sesong. Dermed er det ikke med rent lite forventninger jeg sitter meg ned med denne splitter nye fjerde sesongen av ynglingsserien av det som har kommet de siste 10 årene. Stranger Things traff en nerve i folket. Den klarte det å engasjere både ung og gammel. Det fordi den er spekket med populærkulturelle referanser og en retropresentasjon av en del ting i serien som fortelles på Spielbergs vis.

Serien åpner med en åpningsscene uten den helt store cliffhangeren. Det fordi den ikke tilbyr så mye nytt å melde for oss. Åpningsscenen bare skraper overflaten og gir oss mer av gammelt nytt. Men det er ikke før serien virkelig kommer i gang at jeg føler godstemningen virkelig blir kastet mot oss. Da får vi en eldre låt og vi begynner å treffe igjen de kjente og kjære rollefigurene som vi har blitt kjente med gjennom de andre sesongene. Og nå er de virkelig begynt å vokse til. I alle fall de yngste av dem, de som er med i den typiske ‘Goonies-gjengen’.

I denne fjerde sesongen skulle du tro at katta virkelig ute av sekken og ikke så mye rundt den andre dimensjonen er lett å føre videre. Det gjorde at jeg var litt spent på hva sesongen skulle fokusere på. Det hele begynner i alle fall med litt av hvert. Det vil si både å bringe frem vennegjengen i lyset igjen og de unge er fremdeles det store trekkplasteret i denne serien. I første episode er det ikke stort av interesse som skjer, men det hele begynner å skru seg mer til i episode to.

Serien har blitt mørkere og mørkere i hva den dreier seg om og denne sesongen er intet unntak. Du får blant annet se en del mer grøss når dette utvikler seg til noe skrekkaktig som minner om en krysning mellom Nightmare on Elm Street og Hellraisers demoner som ødelegger kropper innenfra, med det kommer et drypp fra de store slashermonstere, der blant annet Michael Myers blir nevnt. Og ikke nok med det er skrekkfilmikonet Robert Englund med på å spille det onde og fryktfulle monsteret som dreper uten nåde. Dette minner også en del om Netflixs slasherfilmer: Fear Street, bare med litt mer å spille på og en del bedre. Men uansett kler det mystiske skrekktemaet med sci-fi-preg virkelig serien.

Det er mye følelser i denne fjerde sesongen, og det på veldig mange plan. Noe er kjærlighet, noe er følelser som kommer med spøkelser fra fortiden, det er sinne og det er mye håp for å redde folk rundt dem og ta vare på de en er glad i. Sesongen har også litt glimt i øyet til tider og ting er presentert med både alvor og humor. Balansegangen for slikt er ofte hårfin og jeg synes Stranger Things - Sesong 4 klarer seg fint på det punktet. Særlig med tanke på å engasjere og underholde samtidig med en god porsjon nerve, spenning og mystikk. Også musikken er også spekket med en rekke gode retrolåter som krydrer seriens innhold, som Musical Youths 'Pass the Dutchie'.

Konklusjon
Det hele begynner litt svakt, men så bygger dette seg herlig opp etter hvert. Du får en mørk og dyster blanding som nok vil underholde godt for de med forkjærlighet både for nostalgi fra 1980-tallet og samt liker det horror kan ha å by på. Det hele er gjennomført med solide effekter med skikkelig filmkvalitet og sammen med veldig gjennomarbeidede rollefigurer som fremdeles sjarmerer og holder oss investert i seriens handling. Liker hvordan denne fjerde sesongen valser toget over i skrekksjangeren. Vi har fått drypp av skrekk før, men dette er mye mer gjennomført og en del av skrekkøyeblikkene treffer virkelig blink. Det var litt rart å få en morder inn i universet i samme era som de store slashermonsterne, men jo mer jeg så, jo mer fenget dette nye momentet. Men likevel er det litt rart at serien nærmest kan komme opp med hva som helst av alternative verdener og slikt, nesten som en nyere og oppdatert versjon av TV-serien ‘X-Files’, men Stranger Things kommer unna med det og blir med det fremdeles en serie å investere tid i. Da er det bare å vente på siste del av denne fjerde sesongen som kommer 1. juli.

[ Anmeldelsen er basert på hele del 1 og vil oppdateres når del to kommer for å se om inntrykket fremdeles holder samme kvalitet ]