( + )

Brødrene Mac og Skinny Carter og deres beste venn Tyler Gage er på fest. På festen slåss Tyler med deres store rival PJ fordi han tar jenta han liker. PJ er stor innen biltyveri i byen, og det driver også Mac, Skinny og Tyler med. Etter festen bryter de tre vennene seg inn på ‘Maryland School of Arts’, men da de blir oppdaget av en sikkerhetsvakt, ofrer Tyler seg så de to andre kan rømme. Tyler blir tatt og aksepterer full skyld for hærverket de gjorde under innbruddet på skolen.

Det gjør at Tyler blir dømt til 200 timers samfunnsstraff på skolen. Han får da en slags vaktmeserrolle og er i kulissene og holder skolen rein og vedlikeholdt. En dag treffer han på Nora Clarks som øver på et nummer hun skal fremføre for en audition for å få en stilling hos et større dansekompamani. Og da kjæresten hennes blir skadet, må Nora finne seg en annen mann å øve med. Det får Tyler med seg og han tilbyr seg sine danseferdigheter, selv om ikke alt føles som er en dans på roser for de to…

Filmen begynner med dans fra første stund, og der tar ikke filmen helt tak i meg. Den føles litt overspilt bøllete. Han er hvit i fattige strøk i USA, og han har fargede venner. Filmen prøver å være litt overkul, og noen ganger drar de på litt mye. Det gjør at jeg faller litt av i starten. Det er mye dans i filmen og musikk som er der for å pumpe opp stemningen. Synes noen av underholdningsgrepene i filmen er ganske hypet. Det er alt fra å spille basket til å slåss. Da er faktisk den kule triksdansingen litt kulere å se på. Så spørst det bare om det alene har nok moment til en hel film.

Regien er ved Anne Fletcher som gjør en ok film i så måte med Step Up. Filmen er svært enkel i handlingen og det er ikke vanskelig å se hvor dette tar veien. De to hovedrolleskuespillerne har har dog bra kjemi seg imellom. Noen av tvistene i filmen er ikke akkurat smarte, men de er med på å skape litt dynamikk og oppbygning i filmen. Det er noe med attityden til hovedrollefiguren Tyler Gage som gjør at han er en hard nøtt å knekke. Han er ikke en du vil 'fucke' med og blir lett hissig. Det er noe humor mellom slagene som sitter greit og det skaper noe krydder og øyeblikk. Dansen i filmen er høydepunktet. Så får vi også litt kjærlighet og seksuell spenning gjennom dansen. I dansen får du jenta som er skoleproff og den selvlærte pøbelgutten som kan gatedans og må lære seg proffdanskorrografi for å være med i et program for jenta han liker.

Channing Tatum hadde sitt gjennombrudd med denne rollen i Step Up. Og selv om filmen ikke er i nærheten av Dirty Dancing, så viser Tatum takter. Han ser ut som en badboy med klessetrynepotensiale, altså en type jentene lett faller for. Han er i alle fall tøff nok og kan danse som få andre. Vi merker at Tatum kan danse, men filmen er klippet slik at Tatum kommer unna med å ikke vise alt fra alle kameravinkler. Tatum er god å danse, men han er ingen Travolta, selv om Tatums 'dansemoves' er vanskelige nok saker, selv for Travolta å gjennomføre. I den andre hovedrollen finner vi Jenna Dewan, som er søt nok, men har ikke hatt samme karriere som Tatum i ettertid og blir noe mer anonym i filmen enn Tatum som stjeler mest av showet, selv om Jenna er dyktig å danse.

Det er en del følelser i filmen, selv om forholdet bølger litt frem å tilbake i forholdet mellom de to i front. Men selv om filmen forsøker å lure deg til at ting går til pices, så trenger man ikke lure lenge før alt er tilbake i de rette sporene igjen. Dette er nemlig en slik film du vet hvordan ting går. Det er også slik at det er en slik film du ønsker noen ganger, og der er denne filmen ganske grei. Det er dog en ganske anonym film reint fortellermessig, men en del av elementene spiller på lag. Det er gutt møter jente. De danser sammen og finner tonen, så er det noe skjær i sjøen. Det er det hele.

Konklusjon
Filmen er dog noe datert, men klarer seg okei i dag også. Som romantisk dansefilm liker jeg langt bedre Dirty Dancing, men dette gjør på en måte jobben sin dette også som en slags yngre og mer ‘hippety hoppty’ versjon av den typiske romantiske dansefilmen. Dansingen og energien i filmen er med på å ta tak i deg sammen med okei prestasjoner av Channing Tatum som har en gutteaktig sjarm sammen med Jenna Dewan som er søt og tekkelig. Det blir også litt dramatikk mot slutten og filmen spiller en del på følelser, både for dansen, kjærligheten, lidenskapen og kameratskapet. Filmen bruker en del tid på å komme i gang og begynnelsen er litt traust og kjedelig om man ikke er dansenerd, men dette kommer seg kraftig underveis og midtveis i filmen og utover har dette mer kraft og drive. Det gjør at jeg ruller en sterk treer på terningen og en anbefaling om man liker dansing og ung romantikk på film.