---

Terningkast:


Ingress:

Frankie er en eldre boksetrener på slutten av livet. Han er på vei nedover i verden og trenerkarrieren begynner å slå sprekker. Dette er veldig til å sammenligne med Rockys trener i første film. Som Rockys trener har også Frankie mye boksing i seg og lever og ånder for sporten. Han vet hva som skal til for å gjøre det bra. Likevel velger noen å forlate ham da de får mer lukrative tilbud, og da han konfronterer dem med valget, så sier de rett til ham at han har lært dem alt Frankie kan og de dermed ikke trenger ham lenger.

Han vil ikke trene jenter, eller i alle fall ikke vise til andre at han trener jenter. Og han er en hard nøtt å knekke for Maggie som bare vil at Frankie skal trene henne. Og når han først begynner å trene henne, slår han en gnist i henne. Han blir som en mentor for henne og begynner med basisen og trener henne opp fra grunn. Hun blir bedt om å ikke stille spørsmål med hvordan han trener henne. Frankie lærer opp Maggie til å slå riktig og fra det å prøve å slå an som bokser. Så spørst det om hun har det som skal til for å bli en million dollar baby?

Anmeldelse:

Filmen begynner rett på med en brutal boksescene der en bokser får et stygt kutt under øyet. Og i slutten av åpningsscenene stifter vi tidlig bekjentskap med hovedpersonen, Maggie. Hun er en tøff jente som prøver å komme seg inn i bokseverden med å bli kjent med Frankie. Det første han sier til hene er: ‘Girly tuff, ain’t enough’. Maggie gir seg aldri og kjemper der andre ville gitt opp. Hun mangler teknikk og har ikke mye selvinnsikt. Hun er en nobody, men hun gir seg aldri, og det er hennes største trumfkort. Hun er over tredve år gammel og begynner boksetreningen svært sent i livet.

Regien er ved Clint Eastwood og han er en regissør med mange klassikere i beltet sitt. Med denne filmen klarte han mesterstykket å vinne sin andre dobbel-Oscar for beste film og beste regi etter Unforgiven i 1992. Det er ikke verst bare det for en filmskaper som begynte sin karriere allerede på 1960-tallet og stadig holder koken i en alder på over 90 år. Som Unforgiven er dette en sterk film, men dette er en mye mer hverdagslig film om livets mange harde realiteter mer enn hevn.

Vi besøker et slitent boksestudio og en bokser som burde vært bedre om hun hadde trent riktig og er i den alderen der mange er i siste del av karrieren. Filmen er veldig dokumentarisk i stilen og har et røft preg på bildet med blasse farger som passer inn med det sterke innholdet og med det fattigslige miljøet filmen beskriver. De ordene som blir sagt flest ganger er at ‘tøff ikke er nok’. Og ved siden av det blir vi fortalt at hvis der er magi i boksing så er det å risikere alt for å se en drøm som bare du ser. Det er en veldig beskrivende realitet som virkelig kommer til syne i filmen.

Dette er en ensemblefilm. I front finner vi Clint Eastwood som spiller en steinhard eldre kar med hes røst og gamle tankesett fra samfunnet. Han overbeviser virkelig i rollen sin og spiller de andre gode med sin udiskutable rutine som skal til for å ha den rette pondusen og tøffheten til å spille boksetreneren Frankie. I den andre hovedrollen i tittelrollen finner vi stjerneskuddet Hilary Swank som fikk Oscar for sin rolletolkning av den tøffe boksejenta som aldri gir seg. Swank gir Maggie mye kjøtt på beinet og blir en rollefigur du virkelig knytter deg til. I en av de mer profilerte birollene treffer vi en annen kjenning i Morgan Freeman. Han gir et viktig bidrag til filmen med sin rolige og stødige tilstedeværelse og med å gi mye av seg selv i hans mektige røst som fungerer perfekt i den sindige og sympatiske fortellerstemmen som krydrer filmen. Det var også en rolle han klarte mesterstykket med å vinne en Oscar for.

I en av de mer komiske bikarakterene finner vi Danger. Han er en veldig uredd og totalt uten bakkekontakt. Han gjør narr av de rundt ham og har troen på drømmen om at han skal bli verdensmester, selv om han ikke eier talent og er meget spedbygd. Han gir filmen litt krydder og passer godt inn med sin bindeleddsrolle mellom den tøffe jenta i front og han som bare trener uten å ha noen sjanse. Han blir spilt av Jay Baruchel, som har gjort det best som komisk anker med sitt spesielle, puslete og gutteaktige utseende. Danger står for kontrastene i filmen og gir oss en rollekarakter som gir oss en advarsel om hva som kan møte deg i ringen.

Det er veldig mye boksing i starten av filmen og mye boksefilosofi. Likevel er dette en veldig annerledes boksefilm. Fordi filmen ikke bare handler om en boksekarriere, men også tar opp en hel del andre aktuelle temaer. Filmen tar opp mange aktuelle temaer som rasisme, fattigdom, kvinnekamp, aktiv dødshjelp. Disse temaene er med på å skape et engasjement hos filmtitterne og gir filmen både dybde og sterkhet. Du får også en god del livsvisdom i filmen og filmen er litt mer nedpå enn de fleste andre boksefilmer. Du får ingen lette 'actionmoves' i filmen og fokuset ligger på et realt boksedrama med troverdigheten i fokus, fremfor å skape sportsfilmfølelsen.

Konklusjon
Dette er en knakende god film som slår hardere enn bare boksingen. Den slår deg litt i magen til og med og får deg engasjert, på et nivå som gjør at dette også appellerer til et publikum langt utenfor de som vanligvis ser på og dyrker boksefilmer. Det fordi filmen har en misjon også utenfor ringen. Den tar opp både aktuelle temaer, men også mange tabuer og viser en historie om en kvinne som kjemper mot alle odds for en drøm om å slå seg ut i fra tilværelsen i skyggene der ingen legger merke til henne. Men veien å bli lagt merke til i boksemiljøet er lang og tornefull og dette er ikke filmen som viser den typiske boksekarrieren. Det er en film med en del tvister og ikke alt er slik du tror det er å åpenbarer seg at det er mer under huden på filmen enn det som først slår deg.

Filmen er en lang film på over to timer, men lengden gjør ikke at filmen kjeder deg og lengden er nødvendig for å beskrive livet og de harde realiteter. Når filmen slår deg på det hardeste, så finner du virkelig innprentet at tøff ikke alltid er nok. Og uten å avsløre noen av tvistene, så gjør i alle fall de store inntrykk på deg og får dette til å bli en helt spesiell film som skiller seg kraftig ut i boksefilmsjangeren. Og dette er med det blitt en klassiker som treffer deg på et plass du ikke så slaget komme. Et realt sterkt drama som overrasker og engasjerer til det fulle om en tøff bokser og en sterk kvinne som overrasker og vinner din totale tillit og interesse.

Og siden dette omhandler noe så uvanlig som en kvinnelig bokser i boksefilmens verden, så blir dette en film for begge kjønn, og en film som ikke bare er dønn solid fordi den skiller seg ut fordi den omhandler en kvinne, men fordi filmen klarer å skape en del både sterke og magiske øyeblikk. I filmens siste fase åpenbarer filmen seg på sitt aller sterkeste og gir deg noe som gir filmen en ekstra dimensjon i sterkhet. Det betyr at filmen har mye å fare med i en tøff film om livet og hvordan ikke alt blir slik du tror det skal bli. Mange har med andre ord mye å lære av filmen. Derfor gir jeg full pott til en film som traff meg og gav meg mer enn jeg hadde forventet, med en slutt som treffer deg midt i mellomgulvet.