|
Anmeldelse av Wall Street 2: Money Never Sleeps [ Money Never Sleeps ] - Film (2010)
|
Film: Money Never Sleeps (2010)
Kategori: Drama
Land: USA
Regi: Oliver Stone
Spilletid: 133 min
Datoer:
| 2010-09-24 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4 av 6Keyword:
Økonomi, Finanskrise
|
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (49 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Godkjent fra Oliver Stone
Publisert: [ 22. September 2010 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Gordon Gekko dominerte en gang finansverdenen, men etter mange og lange år bak murene slipper han endelig ut og finner seg selv satt på sidelinjen. Gekko inngår en allianse med datterens forlovede, Jacob, for å prøve å bedre sitt ødelagte forhold til henne. Jacob finner imidlertid snart ut at Gekko, som er manipulatorens mester, har helt andre agendaer enn tilgivelse. |
||||
|
Anmeldelse: Etter 23 år er Oliver Stone tilbake med oppfølgeren til finansdramaet ’Wall Street’. I ’Monet Never Sleeps’ er det Shia LaBouf som får smake Michael Douglas sin rollekarakters utspekulerte person. Med ham og Carey Mulligan som historiens utgangspunkt blir vi raskt dratt inn i finansverdenen, en virkelighet som står på randen av sammenbrudd da finanskrisen nådeløst truer. Dette er videre en verden for de spesielt interesserte, naturligvis. I starten kan det derfor, som ventet, gå mye over hodet på oss ”vanlige” mennesker. Her går det mye i tall, kurser og finanssnakk man ikke har annet enn å ta for god fisk! Om man stoler på at ting stemmer, ja så virker det da overbevisende nok. Det viktigste med ’Wall Street: Money Never Sleeps’ er at den aldri dveler for lenge og mye på nettopp denne finansverdenen. For her er det vel så mye menneskelig drama, og hovedkarakterene blir både presentert og skildret som mennesker, med alt det både positive og negative det innebærer. Følgende rekker man aldri å falle av lasset eller bli for uinteressert før historien altså igjen griper tak i deg og rekker å gjøre deg hekta. Oliver Stones dynamiske og tidvis raske skifte mellom scener er ellers også med på å lage et tempo som tjener filmen som helhet godt. Friske og stilige enkeltscener og kamerabruk ødelegger heller ikke noe! Shia Laouf gjør en overraskende bra figur som den unge, uredde jypplingen av en finansspire, skjønt det er Douglas med sin tyngde som virkelig styrer skuta også denne gang. De menneskelige relasjonene hvor penger i verste grad styrer en hel familie og deres forhold, i tillegg til alle de håpløse skjebnene som hver dag går dukken innen finansverdenen, er både tankevekkende og skremmende å se skildret slik. ’Wall Street: Money Never Sleeps’ er god, stødig og fengende som helhet. Oliver Stone går aldri i fella og gjør dette til en film for, ja nettopp, finansfolk selv. Den gamle ringreven har lagt inn såpass mye drama og menneskelige sider at dette kan treffe hvem som helst. Den hadde likevel tjent på å være enda mer spennende, på flere plan. Kanskje skulle nettopp derfor utspekulerte Gordon Gekko stått mer i hovedfokus, for slik å bringe mer jævelskap inn i historien. Dette er en typisk film som funker for oss publikum der og da, men som nok likevel fort vil bli glemt og ikke stå igjen slik som den første ’Wall Street’ gjorde. |
||||
