---

Terningkast:


Ingress:
Gjensynet med 'Kill Bill 1' var både kjekt og underholdende. Filmen har ikke tapt seg noe som helst på disse 9 årene, det er bra! Uma Thurman i hovedrollen
gjør et uforglemmelig portrett av den hevnlystne leiemorderen hun er! Alle de andre fargerike karakterene er også noe av filmens styrke, de er aldri kjedelige, men
bare mystiske, skumle og uforutsigbare, noe som skaper spenninger mellom handling og personene.

Anmeldelse:
Tarantino er litt av en skrue må man si...han liksom eksperimenterer og leker seg ekstra mye i denne filmen. Her blandes det ene filmmatiske virkelmiddelet etter det andre.
En coctail bestående av ulik tekst-bruk, lyder, tegneserie, musikk, flashbacks, voiceover, svart/hvitt, klare farger, m.m.! Dette gir en til tider
meget underholdende og særegen film!

Likevel er det enkelte scener som kan bli noe "kjedelige" og langdryge, som f.eks. scenen i baren i Japan, eller nedslaktingen av sverdgjengen... Foruten
alle slossescenene er det ofte liten fremgang i scenene, og de er få og lange. Likevel, like mange scener er også både kule, morsomme og uforglemmelige!
Sluttscenen er f.eks. både estetisk lekker, samtidig som den har nerve og er så bra komponert, med musikken og det hele.

Musikken i Kill Bill 1 er forøvrig så varierende og karakteristisk at den virkelig er med på å skape enkeltscener!

Volden, kommer man forøvrig ikke unna i denne filmen. Med tidenes cat-fight i begynnelsen, legger Tarantino godt an tonen i filmen. Humorbruken treffer
også bra mange steder. Man kan jo bevege seg inn på volden og fremstillingen av den, uten at det føles så mye vits i å kritisere den for mye..... Volden er jo dog hele hevnmottivet, altså utøvelsen av vold mot andre folk, alá
vold avler vold, som "er" hele filmen. Heldigvis er alt gjort såpass fargerikt og varierende, hvis ikke hadde jo Kill Bill bare vært totalt smakløs.