---

Ingress:

Vi følger en familie som bor i en nedslitt leilighet og sliter med å få endene til å møtes. Den består av mor, far og deres to barn i tidlig 20-årene. Når sønnen får en jobb, så skyr de ingen midler i kampen å komme seg fremover i livet. Det får en rikmannsfamilie virkelig erfare. Der manipulerer de sin vei til toppen på innsiden av huset deres som noen skikkelig kakerlakker, som gjør mer skade enn nytte på alt og alle de møter på sin vei. Rikmannsfolka stoler på svindlerne og lenge går alt veien, men hvor lenge kan fasaden holde?

Anmeldelse:

Alt begynner ganske rolig som et realt drama med noen svindlere som utnytter arbeidssituasjonen i en rikmannsvilla. Der får de alle jobbene og kvitter seg med alle de andre ansatte i villaen. Og derfra og utover tar dette villere og villere veier. Det er også flere veldig kule tvister i filmen. Med andre ord føles dette som særs underholdende. Og manuset i filmen er mesterlig og smart skrevet. Du får en sjangerblanding i filmen som utfordrer deg litt og dette fremstår som en meget komplett film, også langt utenfor manuset.

Regien er ved Joon-ho Bong, som jeg har sett Snowpiercer av fra før. Tenker jeg bare må få sett resten av filmografien hans også, fordi han er en solid regissør jeg virkelig har sansen for. Parasite er en oppvisning av en film, som er solid laget i alle ledd. Scenografien på filmen er nærmest perfekt og scenene i rikmannsvillaen ser veldig kule ut til en hver tid. Og med disse parasittene i handlingen, så blir dette en film du kommer til å huske at du har sett.

Selv så jeg den under Korona og jeg sier det nok en gang igjen at dette er den aller beste filmen som kom under den perioden i Norge, og filmen klarte også kunststykket å vinne fire Oscars, blant annet for beste regi, beste manus og beste film i tillegg til beste fremmedspråklige film. Skuespillet i filmen er meget gjennomført også med en av Sør-Koreas aller beste skuespillere i Kang-ho Song med på laget.

Filmen er så herlig absurd, at du fryder deg og ler litt av det som skjer, selv om det er ganske off grid, så er det en realisme i dramaet som gjør at dette ikke tørner helt over. Man blir veldig underholdt underveis og du kommer under huden på rollefigurene på en måte der du nærmest heier på dem, selv om de er ganske fæle og usle mennesker som bare skaper dritt rundt seg og meler sin egen kake. Dette føles mest som et drama utført som en situasjonskomeide, sånn sett en ganske unik affære på det planet.

Du får en meget spesiell film. Den blir mer og mer flau å se på og du griper virkelig fast i stolsetet fordi filmen er meget spennende også på en helt annen måte enn de fleste andre komedier. Siste akt inneholder et element av sitrende spenning og galskap uten like. Der ender filmen helt karakter og det er imponerende å se hvordan filmen snor seg mellom sjangerne. Du vet ikke om du skal heie på svindlerne eller at de fortjener å få sin straff. Det er også kul bruk av klassisk musikk i filmen som gjør dette mer tidløst og kunstnerisk utført.

Konklusjon
Jeg trodde kanskje filmen var litt hypet opp, men det jeg fikk her, både imponerte meg og gav meg en skikkelig underholdningsbombe som føltes som en våt drøm jeg ikke ville våkne opp fra. Digger filmhåndtverket og dette føles langt mer enn en vanlig komedie. Dette er som stor filmkunst å være og en film du merker på kroppen når du ser den og at den fascinerer også etter rulleteksten har endt. Med andre ord er dette den mest geniale filmen jeg har sett på lenge. Synes også filmen holdt seg meget bra i dette gjensynet og er nærmest perfekt lagt opp. Fant ingenting å trekke på, selv slutten leverer varene og du får en fin ende på visen som passer med resten av verket.