Vi skal til et italiensk kloster på 1300-tallet. Dit kommer en eldre monk og hans yngre lærling for å etterforske et uforklarlig drap. Det går rykter om at onde makter råder i klosteret. Den gamle monken William av Baskerville tror alt har sin naturlige forklaring og prøver å bruke fornuften, kløkten og følge hvert spor i jakten på mordgåten. Etter hvert skjer det flere uforklaringe mord, og det viser seg at noe er i gjerdet i klosteret, men hva er det vi skal prøve å finne ut av…

Jeg husket filmen som god, men da jeg så den i sen barneskolealder, føltes filmen ganske spesiell, men da jeg så den om igjen nå i skikkelig kvalitet på en nær 80-tommers TV med skikkelig Sourround, så åpenbarte dette seg som en skikkelig gjennomført og glemt klassiker. En film som underholdt stort og har et solid manus. Alt baserer seg på en bok av Umberto Eco fra 1980. Jeg har ikke lest boken, men filmen er svært solid og den mørke krimdelen føles nesten som en middelaldersk versjon av David Finchers Seven.

Dette skildrer en tid med kristendom hadde en sterk posisjon i samfunnet. Handlingen har et plott med et mysterium som skal løses. Filmen åpner med at Sean Connery ankommer et kloster. Det viser seg å være en konspirasjon i klosteret. Dette er middelaldersk ned til minste detalj og filmen flyter fint hele veien. Det er en film der vi får se at man må bruke de små grå og prøve å være en god kristen i tillegg til å løse mordsaken. Men de i og rundt klosteret lever ofte et dobbeltliv. Og for å si det mildt er det en del mørke og umoral hos munkene. Handlingen er meget kul med et mysterium med passe intrikate detaljer.

Filmen er en samproduksjon mellom Italia, Frankrike og Tyskland. Regien er ved Jean-Jacques Annaud. Fotoarbeidet i filmen er meget gjennomført hele veien. Alt føles gjennomført i bildet og har en gjennomført stil hele veien med en rød tråd i verket som føles helhetlig. Visuelt sett er filmen meget tro mot middelalderpreget og lyssettingen er nærmest perfekt og stemningsskapende slik at vi alltid ser det vi skal i bildet og sammen med lydbildet blir filmen svært gjennomført. Musikken er også med på notene. Lydsporet i filmen er meget gjennomført med gjenklang fra rom i klosteret i snakkingen. Ute er det mye dyrelyder og annet for å skape illusjonen om middelalderbosetning.

Skuespillet er også noe som sitter. Sean Connery er meget solid i hovedrollen som etterforskende munk. En pur ung Christian Slater spiller munk og det passer han utmerket til. Det er en del mørk rar humor i rollefiguren Salvatore, spilt av Ron Perlman på en meget artig måte. Han blir en rollefigur som gjør mye av filmen legendarisk og sjarmfull.

Filmen er også kjent for en meget erotisk elskovscene som viser mye, men kanskje alt annet enn sexy. Den scenen er viktig i handlingen å gjør at den unge mannen blir forelsket for første gang, men om den føltes troverdig nok satt inn i resten av filmen, kan diskuteres. Og den kjærlighetsdelen av filmen kan med det føle noe påtatt i filmen. Kanskje dette kommer bedre frem i boken? (Den har jeg ikke lest).

Konklusjon
Har sett filmen noen ganger fra før av, men sist jeg så filmen var på 1990-tallet da den gikk på TV. For min del synes jeg dette har holdt seg meget godt. Jeg digget det denne filmen gav meg. Dette er veldig mørkt og alt annet enn politisk korrekt. Det er en rar form for humor i filmen, og akkurat det også tiltalte meg litt.

Klosterkomplekset er skikkelig kult som bakteppe for handlingen. Filmen føles som et aldri så lite mesterverk. Dette er dog ikke superoriginalt, men det skiller seg absolutt ut i mengden. Filmen er gjennomført mørk og vellykket i stemning og gjennomføring. Dette er meget spennende og svært fascinerende å følge med på. Det er vanskelig ikke å like Sean Connery heller, som leder oss trygt gjennom filmen.