|
Anmeldelse av The Social Network - Film (2010)
|
Film: The Social Network (2010)
Kategori: Drama, Biografi, Historie
Land: USA
Regi: David Fincher
Spilletid: 120 min
Datoer:
| 2010-10-22 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 5.1 av 6Keyword:
Bok, Biografi, Historie, Internett, Basert på virkelig historie, 2000-tallet, Klassiker, David Fincher
|
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (50 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Fincher gjør det igjen!
Publisert: [ 21. Oktober 2010 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Student ved Harvard Universitet og dataprogrammeringsgeni Mark Zuckerberg sitter en mørk høstkveld i 2003 ved pcen og starter jobben med en ny idé. Med en blanding av blogging, programmering og sinne etter å ha blitt dumpet av kjæresten, starter fødselen på det vi i dag hele verden kjenner som Facebook. I løpet av de kommende seks år skal Mark Zuckerberg bli tidenes yngste milliardær, med 500 millioner ”venner”. Den unge gründeren må dog på veien til suksess igjennom både personlige og juridiske komplikasjoner. |
||||
|
Anmeldelse: Den alltid like sterke regissøren David Fincher har laget filmen om kanskje internettverdenens til nå største kommunikasjonsrevolusjon. Facebook er i dag blant verdens største merkenavn og like kjent som Cola og McDonalds, skjønt disse merkene har brukt adskillig lengre tid på å bygge seg opp i verden. ’The Social Network’ er historien om mennesker, relasjonen mellom disse, og hva blant annet penger, anerkjennelse og alle de hundrevis av tilhørende sider kan gjør med oss som folk. Det er hovedsakelig historien om hvordan Facebook ble til, ja, men dette er like mye fortellingen om Zuckerberg, hans medskapere og menneskene han berørte på sin vei. Fincher maler som vanlig ikke noe enkelt, lettspiselig eller Hoolywoodistisk maleri av verken personer eller historien for øvrig. Som tilfellet alltid er med denne regissøren må man følge med, og sluke alt som blir sagt og gjort, hvis ikke sitter man fort igjen med følelsen av at man har gått glipp av mye viktig. David Fincher lager film som krever noe av seeren. Her er det ytterst få rolige partier, det prates nærmest ustanselig i de to timene filmen varer, vi får sjeldent pauser. Likevel er det noe oppslukende og meget interessant som vekkes mens det hele utfolder seg. Slik han også blant annet gjorde i ’Zodiac’, lar han ikke tradisjonelle filmatiske grep spille hovedrollen, som effekter, action, mord, eller andre ”enkle” grep. Her er det historien, karakterene og manus som forteller seg selv og hvor spenning og fascinasjonen ligger. Den tidligere musikkvideoregissøren David Fincher får vi også se litt av i en utrolig kul scene midt i filmen, til en oppdatert versjon av ’I Dovregubbens Hall’! Skuespillerne, med Jesse Eisenberg i spissen, virker meget god castet og troverdige. Eisenberg må være det perfekte valget til å spille denne personen! Også kommende ’Spiderman’ Andrew Garfield, Justin Timberlake og den amerikanske Lisbeth Salander, Rooney Mara, har sentrale roller som overbeviser. Det er i det hele tatt utrolig fascinerende å overvære historien om Facebooks barndom. At hovedmannen Zuckerberg ironisk nok selv ikke hadde noen skikkelige venner i gjennom disse årene, er bare et av de interessante paradoksene. At mannen som skapte verdens største nettvennskap klarte, mer eller mindre bevisst, å støte fra seg sin eneste sanne venn på veien, sier også mye om personen Zuckerberg. Som filmen sier; man må jo bli uvenner med noen på veien til suksess. Dermed får historien om Facebook også en viktig og sterk moral, i forhold til medmenneskelighet og behandlingen av folk man møter på i livet. Det er noe snikende og litt vanskelig håndgripelig, samtidig sterkt og meget overbevisende, med alle Finchers filmer. Grunnen ligger trolig i en veldig grundig behandling av historiene, mens han aldri lar menneskene komme i andre rekke. Sammen med sterkt skuespill og gleden ved å fortelle alt, skapes en helhet som oser kvalitet fra start til slutt. Man blir rett og slett sugd inn i historien, karakterene og de ofte intense dialogene hagler filmen igjennom. Enkelte vil nok synes hans filmer er litt (vel) krevende, andre synes de er perfekte når det er litt å tygge på. I en verden hvor det dårlige og middelmådige florerer innen enkel underholdningsfilm, kan man vel ikke annet enn å bejuble denne regissørens filmatiske verker. Filmen om Facebook er så godt behandlet og fyldig, både rent saklig og menneskelig, at den fremstår som nok en bauta blant hans filmer. Gå og se! |
||||
