---

Ingress:

En amerikansk familie kommer flyttende til Gudbrandsdalen fordi de skal ta over gården de har arvet. Sønnen i familien merker at det bor et merkelig vesen på låven, og han behandler ham veldig bra. Det gjør at vesenet gjør gode ting for gården. Men det er masse regler og når man ikke følger reglene får man svi og det ganske smertelig. Det er duket for en jul med nissen på låven og familien som flytter inn og gjør det som måtte passe dem…

Anmeldelse:

Castet er meget solid. Martin Starr spiller familiefaren som har med sine to barn til Norge til gården han har arvet av en fjern slektning. Med på lasset følger også hans pene nye kone, spilt av Amrita Acharia, samt sønnen og datteren til ektemannen, spilt av Townes Bunner og Zoe Winter-Hansen. Ellers finner vi også Henriette Steenstrup som den lettbeinte lendsmannen i bygden og hun passer godt inn. En annen som også passer perfekt inn er Calle Hellevang Larsen som Tor Åge fra nissemuseet. Han storspiller og har virkelig kontroll på både det alvorlige og det komiske aspektet i rollen hans. Ellers får du også Eldar Vågan i åpningsscenen som setter mye av premisset for filmen.

Jeg så denne filmen på kino og hadde hørt en del om den på forhånd. Må først fortelle at jeg konseptet er utrolig gøy. Roar Uthaug og Andre Øvredal lagde film om norske troll, Aleksander L. Nordaas lagde film om huldra og nå var det Magnus Martens sin tur til å lage film om den norske fjøsnissen. Han har klart å lage en mer eller mindre optimal film ut i fra premissene. Liker at vi får se fjøsnissen slik den er i mange eventyr, julefortellinger og julesanger.

There’s Something in the Barn satser bredt og har til og med engelsk tale i tillegg til en del norsk. Det at vi følger den amerikanske familien i front, gjør at dette nok blir lettere å selge inn til det brede utland. Likte også det momentet med at disse innflytterne ikke kunne noe om norsk kultur og tradisjon. Det blir det mange morsomme scener ut av i denne situasjonskomedien i eventyr- og slasher-segmentet.

Dette er en fjollete, morsom og underholdende film om fjøsnissen. Filmen henter mest inspirasjon fra den første Gremlins-filmen fra 1984. Den har med andre ord kopiert dette premisset med at det kan skje rare ting om ikke regler blir fulgt. Og akkurat som gremlinsene så tåler ikke fjøsnissen mye lys, men han vil heller ikke ha høy lyd og må for all del få grøt på julaften. Om de overholder alle reglene så er nissen på ditt lag, men om ikke så går det deg mer og mer ille når han blir sintere og sintere. Jeg skal ikke avsløre annet enn at dette går riktig så galt etter hvert.

Jeg la merke til at filmen hadde 12 års aldersgrense. Det var for meg det kanskje drøyeste med filmen. Det var flere barn til stede i salen og noen forlot salen. Dette er den drøyeste 12-årsgrensefilmen jeg har sett og det er virkelig sant at aldersgrensene har endret seg de siste årene. Filmen har masse drøye scener med vold og blod, men akkurat det øyeblikket der istappen går gjennom hodet eller at snøfreseren kjører over en dame, så er det øyeblikket handlingen skjer klippet bort og så ser vi blodet og resultatet senere.

Konklusjon
Filmen gir deg ganske god julestemning og for deg som har sett litt juleslashere før så er dette god kos. Det er også mye god julemusikk i filmen som virkelig kickstarter julestemningen for mange nå før jul. Komedien fungerer også godt i filmen og det blir fokus på både barn, tenåringer og voksne i samsvar med eventyret som blir mer og mer om til et mareritt. Jeg storkoste meg med filmen og den er friskt laget. Det gjør at dette føles meget fornøyelig hele veien. Det er som sagt noe å gå på opp i mot perfeksjonen, men effekter, slasherelementer, fjøsnissene, gremlinsreferansene, julestemningen og humoren er godt kokt i hop. For min del kunne jeg nok ønsket meg at filmen hadde høyere alderesgrense, fordi den er mer hardcore og virker en del klippet. Men i det store og det hele er jeg godt fornøyd og ser gjerne flere filmer av Magnus Martens.