| Logo
Kino-anmeldelse av Priscilla - Film (2023)
( + )
Film: Priscilla (2023)
Aldersgrense: 9 år
Kategori: Drama Biografi
Land: USA
Regi: Sofia Coppola
Spilletid: 113 min
Datoer:
| 2023-12-01 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.4 av 6
Keyword: Elvis

Andre kritikkratinger fra media:
Priscilla
  RogerEbert.com
  Adressa ( Adressavisen )
  Cinema ( Cine.no )
  Ekko ( Filmmagasinet Ekko )
  Kulturinformation.org
  The Guardian
  Jump-cut.no
  Cine-vue.com
  Filmkikk.no
  Barnevakten.no
  NRK P3 - Filmpolitiet
  VG ( Verdens Gang )
  Dagsavisen
  Stavanger Aftenblad ( Aftenbladet.no )
  Kinomagasinet ( KinoMagasinet )
Tips oss om manglende kritikk på filmen:
AnmeldelselinkKarakterSkala
| |



Anmeldelsen:

Nedpå og kontrastfylt portrett

Publisert: [ 29. November 2023 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Ingress:

Allerede som fjortenåring møter Priscilla Beaulieu Elvis Presley på en fest. Den private Elvis er imidlertid langt i fra så rebelsk og rockete som han er som artist, og Priscilla faller umiddelbart for ham. 

Anmeldelse:

Regissør Sofia Coppola (Lost in Translation, Marie Antoinette) har laget et ømt, svært nært, nakent og stillferdig portrett av rockekongen og hans livspartner. Deres forhold svingte åpenbart alle veier, fra sin rolige og forsiktige start, til de mer turbulente årene og tidene. Her fremstilles ikke nødvendigvis Elvis som noe flatterende ektemann og partner, men skildres fra Priscillas synsvinkel. Hun var ofte hjemmeværende “trofekone”, en som både ble herset med, bestemt over, og fikk redusert livsfriheten av en overstyrende mann.

Priscilla er i det hele tatt et veldig godt og smart tidsbilde over en tid hvor kjønnsroller, etikk og moral, samt mulighetene til kvinner speiles igjennom Priscilla. Som et portrett av en så kjent person, gift med en enda mer kjent person, er dette den kontrastfylte og befriende lavmælte motsatsen til eksempelvis Baz Luhrmanns ekstravagante og audiovisuelle spetakkel Elvis fra i fjor.

Kjendistilværelsens bakside har med denne filmen fått en tilnærming som altså føles forholdsvis sjelden, og Coppola skiller seg slik igjen ut som regissør. 

Skildringen av livet mellom Priscilla og Elvis får slik noe veldig relaterbart, også til oss selv, hvor hennes vei fra ung, naiv og stormforelsket, til en langt voksnere og bittert mer erfaren kvinne, er som en reise i livslærdom og erkjennelse, noe vi alle går igjennom i livet. En del av deg vil alltid elske noe ved fortiden, eller en person, samtidig som du bare heller ikke kan gå videre ned den veien. 

Priscilla er en voksen, nedpå og nydelig skildring som tar oss bort i fra Elvis sin bråkete, hysteriske og voldsomme hverdag, og mer inn på det nære, kjære og private. Dette er sikkert ikke noe for alle, og filmen er tross alt så nedpå at den også tenderer å bli kjedelig i perioder. Skuespillet av Ceilee Spaeny og Jacob Elordi er finfint og naturlig, dog likner de ikke noe voldsomt på sine ikoner de spiller. Likevel gjøres det såpass bra, at det uansett føles troverdig og menneskelig nedpå, uten ekstravaganzaen og ståheien som vanligvis vies oppmerksomhet rundt Elvis og hans liv. Innen slutten innser man hvor finregissert, skrevet og formidlet dette dramaet er, og ikke minst - at selv Priscilla og Elvis også bare var mennesker, de óg. Det er det sikkert mange som har godt av å bli påminnet. 

Filmkikk.no © Filmkikk 2024

Filmkikk på facebook

Filmkikk på Instagram

Vår personværnerklæring (GDPR)