( + )

Vi skal til Montreal der blir en ung kvinne ved navn Annabelle myrdet av en eldre lege. Han skjærer opp magen hennes og heller syre i såret. Rett etterpå begår legen selvmord. Nick Tudor finner likene deres, men han rapporterer det ikke inn. Ikke lenge etter blir likene funnet av en lege som ringer politiet. Det fortelles om at legen som begikk selvmord hadde jobbet med et medisinsk prosjekt for å skape en parasitt som kunne overta funksjonen til et menneskelig organ. Etter å fått kramper i magen, kaster han plutselig opp en parasitt ut av balkongen sin. Parasitten åmer seg tilbake inn i leilighetskomplekset og det skaper nye mareritt i nabolaget…

Filmen begynner litt alternativt og sparkes i gang med lysbildefremvisning. Selve handlingen begynner med at en eldre lege kveler en tenåring som han myrder, før han også tar livet av seg selv. Du skjønner ikke mye i starten og kastes ut i noe du ikke vet hvor dette bærer hen. Dette gir ikke helt mening i starten og mystikken er veldig latent i filmen. Filmen er laget litt i en eldre stil som føles litt eksotisk i forhold til dagens filmer. Det lyser og oser 1970-tall over filmen, men bildet er friskt og flott på Arrow-blu-rayen jeg så.

Regien er ved mesteren David Cronenberg. Nok en gang får vi en bodyhorror fra den gamle ringreven. Her kommer han med en nærmest zombielignende film med en helt unik vri på. Filmen føles litt skitten og er meget ‘nasty’ til tider. Det er mye blod og gørr og jeg følte litt på ubehaget da jeg så filmen. Det gjør dette til en usedvanlig film, men Cronenberg har laget bedre filmer etter dette, og dette har mer å gå på, selv om filmen er inne på mye og mestrer det den prøver seg på, selv om dette til tider også føltes veldig sært, og uhåndgripelig og kunne hatt en bedre historie og manus rundt selve konseptet.

Dette er i en helt egen liga snålt og annerledes. Det er en del blod, gørr og ekle skapninger som tar bolig i folk. Det er en del nasty øyeblikk og filmen har svært forstyrrende scener. Denne ‘tingen’ som kommer ut av kroppen, kan se litt plastisk ut til tider, men for det meste ser ting bra nasty ut på en skrekkaktig måte. Med andre ord er effektene veldig solide ut i fra at dette nok ikke er laget på det høyeste budsjettet og med en filmskaper som virker sulten på det tidspunktet han leker med innholdet i filmen på en slik måte at du føler han får mye ut av veldig lite. Musikken er veldig forskjellig i alt fra meget rolig harpemusikk til intense lyder. Det skaper en autentisk guffen stemning i filmen der musikken er med på notene.

Konklusjon
Filmen er åpenbart godt laget, men til å være Cronenberg er dette litt uferdig i gjennomførelsen. Alt varierer fra det svært vanlige til det sykeste opplegget som tar mer og mer av utover i filmen. Siste del av filmen er mye mer intens enn starten og den delen spriter filmen en del opp. Du får en også del nakenhet i filmen og det er med på å skape et skittrent preg over filmen. Jeg visste ikke helt hva jeg var med på i starten av filmen og begynte å tvile litt på filmen i starten. Den føltes så snål at det halve kunne være nok, men mot slutten løfter filmen seg flere hakk, selv om starten gjør at filmen føles litt for mye nedpå.

Med andre ord føles Shivers litt varierende i kvalitet, men du øyner en del genialitet i filmen til tider. Og ingenting skal ta fra Cronenberg den enorme kreativiteten som hans filmer rommer. Det er filmer som dette som gjør han til en spennende filmskaper. Jeg har sett en del Cronenberg-filmer og denne var ikke så dum. Jeg ruller en knallsterk firer for en film som skiller seg ut i mengden, men med innhold som Cronenberg har laget bedre filmer med senere i karrieren.