---

Terningkast:


Ingress:

Vi skal til amerika en gang på 1800-tallet. Der styrer en skruppelløs guvernør i gamle California. Han regjerer med jernhånd og lar seg ikke kue av noen, selv om folket ikke akkurat drar så mye nytte av ham. En mann prøver å stå opp mot urettferdigheten og det er en sort maskert hevner ved det mytiske kallenavnet Zorro. Men etter at den gamle ringreven mister det kjæreste han eier, nemlig sin datter, dropper han sitt maskerte alterego. Men noen tiår senere finner den aldrende Zorro sin arvtaker i en mann i sin beste alder, ved navn Alejandro Murrieta. Det gjør at Zorro igjen prøver å skape balanse i regnskapet og prøver å stoppe de guvernørens skumle planer…

Anmeldelse:

Jeg husker den gamle Zorro-serien som gikk på TV 2 på midten av 1990-tallet. Det var på samme tid at jeg også likte de tre musketerer. Husker også godt da Mask of Zorro gikk på kino og hadde tenkt å sjekke den ut på Netflix om den var noe tess. Selve konseptet med Zorro er litt gammelmodig og er noe som ikke appelerer så mye til dagens ungdom som da jeg vokste opp. I dag har vi Marvel og DC-superhelter i stedet med mer action og mange flere superskills. Noen ganger er det litt lite futt i actionfortellingen. Det er en del action i filmen av den gamle gode sorten med hopp ned på hester fra hustak, masse fekting, slåssing og eksplosjoner med mer.

Det hele starter med en mer eldre versjon av Zorro med Anthony Hopkins iført den sorte masken, hatten og kappen med sverdet og hesten. Det er en spansk/meksikansk tone over filmen samtidig som filmen fanger noe av den samme stemningen som jeg husker fra min barndoms Zorro. Musikken minner litt om mumienmusikken, men er også i samme åndedrag som zorroserien hadde da jeg så når jeg var liten. Filmen er laget på en eldre måte og har en del actionklesjeer innbakt i opplegget. Det er også forsøk på en mengder av humor underveis for å spe på underholdningen. Noe av actionen er noe skrudd til og hadde nok for en vanlig mann ført til en rekke brudd og skader mer enn sukksesen og de små skrammene som Zorro får i løpet av filmen.

Castet er godt satt sammen. Antonio Banderas er passe barsk til å være Zorro og har det rette preget for en slik helt. Han har sjarmen og spiller også greit til å være en actionhelt. Som Zorros læremester finner vi den svært så rutinerte herremannen Anthony Hopkins som oser ut av sin rutine i filmen og spiller også godt i sin rolle, selv om dette ikke er i nærheten av en Oscar verdig. Det er jo også et romantisk aspekt med filmen og det er der Catherine Zeta-Jones kommer inn i bildet. Zeta-Jones er en stor skjønnhet og var et svært hett navn på denne tiden filmen ble laget under. Men til tross for castet, så gnistrer dette ikke like mye som jeg skulle ønske av en slik besetning.

Regien er ved Martin Campbell, best kjent for filmer som James Bondfilmen: Casino Royale og GoldenEye. Denne gangen gnistrer det ikke like mye over filmmakeriet til Campbell og dette blir en film noe mer på det jevne. Filmen er dog aldri dårlig, bare at drivet kunne vært høyere og filmfortellingen mer gylden og mer innbydende innpakket. Det er en god rød tråd i scenografien, men ikke noe som utmerker seg. Det er noen få minneverdige scener, men ikke noe særlig å notere som man virkelig husker filmen for i uker etter å ha sett den. Med andre ord er dette ingen James Bond-magi over og regien kunne vært enda mer actionpreget og med mer fokus på å underholde mer enn å prøve å skape følelser for voksne i et alt for gammelt tegneseriekonsept som kunne hatt mer humør, takt og tone. Filmen kunne også med fordel ha hatt mer blod, slik at det som skjer kunne hatt mer alvor og ikke like mye tegnefilmaktig action med konsekvenser som gjør filmen mer seriøs og noe du tror mer på.

Konklusjon
Filmen burde nok vært mer action og mindre drama. Det fordi dramadelen aldri blir noe særlig engasjerende. Vi knyttes ikke like mye til Zorro eller læremesteren som jeg skulle ønske i filmen. Derfor burde man fokusert mer på actiondelen og ikke kjedet oss litt med lengre dramapassasjer. Med andre ord mister en del av byggesteinene og limet en del kraft i blandingen. Likevel er ikke dette en dårlig film på noe vis. Hadde bare forventet mer av filmen enn dette. Rollefigurene er nok litt for bleke for at filmen skal engasjere mer og bli noe å leve seg inn i.

Om du vokste opp med Zorro er dette en grei film å se, men dette er nok en film som har mistet noe av magien den en gang hadde. Dette fremstår ikke som noen klassiker på noe vis og har en del mer å gå på i kampen for å nå opp mot filmkremen fra 1990-tallet. Jeg liker dog filmen mer og mer når den kommer skikkelig i gang. Og selv om du vet mye av hva som kommer til skje, så er slutten litt tilfredsstillende likevel med en del action mot enden på visa.