Veronica Mars er fremdeles den kløktige, stae og sarkastiske lille hevneren som hun alltid har vært. Likevel er ikke hennes motiver denne gangen like lett å skue. Hun komme tilbake til sitt hjemsted for å bevise Logan Echolls uskyld. Men istedenfor å være en frisk og god fortsettelse blir det for stor fokus på å blidggjøre fansen. Heldigvis finnes lysglimt der det er mørkest.

Vær obs på spoilere!

Jeg har vært stor fan av den lille blonde hevneren, siden jeg så første sesong for nesten ti år siden. Det beste med serien var hvordan den fortalte en gjennomgående fortelling gjennom hele sesongen. Det var også fordi serieskaperne var flinke til å bruke karakterer om igjen for å få en god flyt. Gjerne ved å «tease» disse karakterene tidlig i sesongen og så bruke dem på de riktige tidspunktene.

Veronica Mars (Kristen Bell) er en tenåringdetektiv som forsøker å finne ut hvem som drepte hennes bestevenninne Lily Kane (Amanda Seyfried). Fra Lily ble drept til Veronica begynte etterforskning sin mistet hun hele sin vennegjeng. Dette får vi vite gjennom tilbakeblikk som viser hvordan Veronica var før hun mistet sin bestevenninne. Hun lar seg heldigvis ikke stoppe og er ute etter å hevne seg på alle som etterlot hun. I tillegg til en rekke hovedmysterier, får vi gjennom tre sesonger får vi se henne løse saker for sine medelever. Disse småsakene kan i utgangspunktet høres veldig kjedelige ut. Det interessante var at de kunne handle om alt fra en gutt som ville finne sin mor til en hund som var forsvunnet. Uansett hvor simpelt dette høres ut, var det aldri like enkelt og sakene utfoldet seg alltid og ble mer komplekse. Hvis man ser dette i sammenheng med hovedmysteriet i sesongene så hadde man en nesten perfekt formel. Dessverre funket ikke denne miksen alltid like godt, og i sesong to var det lange perioder mellom Veronica etterforsket hovedmysteriet. Heldigvis lå Veronica i bunnen og styrte det hele med en jernhånd. Hun er og vil bli seriens stjerne. Ja, hun var hovedpersonen og hun vil alltid få mest plass. Men Kristen Bells portrettering av den blonde tenåringen var spilt med skarp og spyttende sarkasme. Med bøttevis av sjarm og karisma, ble hun en levende og troverdig person som man ikke kunne la være å heie på.

Dette gjorde at serien funket, men hovedspørsmålet var: Vil dette kunne funke i en storfilm? Jeg var kjempebegeistret fra første stund jeg hørte at det skulle bli en Veronica Mars-film. Det måtte jo bli bra. Dessverre sitter vi igjen med en film som pleier fansen til innerst marg, men som ikke bryr seg om å tråkke opp en ny mark. Det er jo for så vidt ikke galt det, men gjennomførelsen er dessverre ikke tilstede. Dette har ført til en uhyre ufokusert film som prøver for mye, men klarer veldig lite av det.

Velkommen tilbake Veronica
Ja, det er fremdeles godt å se Veronica tilbake på storskjermen. Hun er den samme gamle, dog litt eldre fyrverkeriet av en kvinne. Som allerede nevnt blir hun dratt tilbake til hjembygda for å etterforske enda et drap. Denne gangen står hennes ekskjæreste Logan (Jason Dohring) tiltalt for å ha myrdet sin kjæreste, Carrie Bishop (Andrea Estelle), Ruby Jetson i filmen. Samtidig er det stelt i stand reunion for skolen hennes og vi treffer en bråte med gamle kjenninger igjen: Wallace Fennel (Percy Daggs III), Cindy 'Mac' Mackenzie (Tina Marjorino), Gia Goodman (Krysten Ritter), Eli 'Weevil' Navarro (Francis Capra), Dick Cassablancas (Ryan Hansen), Madison Sinclair (Amanda Noret), Stosh 'Piz' Piznarski (Chris Lowell) og mange flere. Gamle flammer oppstår mellom Veronica og Logan og det kjente og kjære er i ferd med å innvadere filmen. Det gjør det også så til de grader, men før jeg begynner å klage skal jeg ta for meg hva det er som funker i filmen.

Kristen glir lett inn i rollen igjen, og sarkasmen og slagkraften ligger å lurer rundt hvert hjørne. Dette selv om hun ikke er like fortryllende og bitende som hun var i serien. Det kan jeg tilgi, da det er lenge siden hun har spilt Veronica, og manuset nok ikke kanaliserer helt den samme personen. Det er tydelig at det er en forandret Veronica vi får se. Det er alltid like gøy å se Veronica etterforske og dette er like bes

nærende i filmen også. Selv om mye av etterforskningen blir avbrutt alt som skjer rundt henne, er dette den klarte beste delen av filmen.

Dialogen og kjemien mellomhenne og faren (Enrico Colantoni) er like god som alltid. For ikke å nevne den kalkulerende kjemien Logan og Veronica besitter. Det er uungåelig at disse to skal bli sammen igjen. Jason spiller en mye mer rolig og stoisk skikkelse i fortellingen enn Logan var i serien. Dette gjør at vi får en mer moden Logan, som er en av tingene filmen gjør rett. Det er godt å se at villstyringen kan endre seg og virkelig bli en egen person. Likevel synes jeg det også er flott at han ikke har lagt bak seg råtassen Logan. I en fortreffelig scene får vi se han, Dick, Piz, Wallace og andre i storstilt slåsskamp.

De andre skuespillerne gjør også en god jobb, og det er spesielt godt å se Dick tilbake. Selv om han aldri kommer til å forandre seg er det en fryd å se Ryan leke seg i rollen igjen. Weevil får en litt utakknemlig rolle og blir innblandet i en av filmens unødvendige sekvenser. Likevel er det veldig artig å se at han har kommet videre, uansett hvor lenge det varer. Wallace og Mac gjør ikke så mye ut av seg, men de utgjør Veronicas kjerne og kan ikke bli etterlatt. Dialogen i filmen er den samme gamle og man føler av og til at vi er tilbake i serien. Magien er tilbake i disse scenene. Spesielt deilig er det å se Veronica dra til Madison. Derfor er det så synd at dette ødelegges av for mange karaktergjensyn, produsentenes manglende evne på å fornye seg, for forutsigbart plot og at filmen prøver for hardt med å gjenskape serien. De klarte jo dette så bra i serien, hvorfor makter de ikke det lengre? Når plotvisten kommer på slutten av filmen er det altfor seint å snu.

Utiltalende fanservice
Filmens største problem er at den forsøker innbitt å gjør fansen glad. Dette burde ikke være et problem da mange fans var med på å støtte filmen finansielt. Det er dog forskjell på å glede fansen og samtidig klare å lage en god film. Dessverre går regissøren og manusforfatter Rob Thomas overbord med dette. Vi får se mange karakterer fra serien igjen, og de fleste er jeg glad for å se. Problemet er at filmen fylles opp av for mange karakterer og følelsen av klaustrofobi er ikke langt bak. Tidligere nevnt er Weevil sin sidehistorie med Celeste Kanes (Lisa Thornhill) utilpass. Det samme kan sies om de korrupte purkene og at stakkars Jerry Sacks (Brandon Hillock) blir drept. Her burde det vært en produsent som satte ned foten og sa: «En film er ikke det samme som en tv-serie, og det er visse elementer du ikke får plass til». Likevel skjønner jeg grunnlaget for alt dette. Skulle det bli en film nummer to, kan disse plotene følges opp og gies den plass det fortjerner. Men jeg får likevel en ubekvem følelse og svelger ikke det helt.

Alt i alt virker det som produsentene prøver for hardt å gjenskape seriens sjarm. Vi har hovedmysteriet, mens to-tre andre ting foregår samtidig. Dette funker godt i en hel sesong, men når man prøver å presse alt sammen i en film er det noe som må vike. Selv om jeg sa at magien fremdeles var der er det likevel noe som manglet. Jeg synes ikke sjarmen er der like mye som den var i serien. Mulig jeg også higer for mye mot serien. Det hele virker for klinisk og for by-the-numbers, og føles derfor som en lengre episode av serien.

Til tider er filmen også rart klippet. I begynnelsen av filmen prøver Veronica å hjelpe Logan med finne en god advokat. Vi får se dem prate med den første advokaten, men når de gjør seg ferdig med han klipper de inn i en ny scene som om de var ferdig med hele seansen. Dette blir altfor brått og føles som filmen prøver å gjøre seg fort ferdig med det så den kan fortsette sin gang. Denne rare klippingen gjør seg gjeldende i flere scener og fører til en frakobling mellom meg som seer og selve filmen.

Jeg har også store problemer med det forutsigbare plotet og måten Logan og Veronica blir knyttet sammen igjen. At Logan blir beskyldt for å ha gjort noe igjen føles også som opptråkket mark. Jeg skjønner at de prøver å skape en nødvendig tilknytning mellom Logan og Veronica som ikke har sett hverandre på flere år. Det blir bare for billig og jeg kjøper det ikke. At Veronica skulle gi opp en karriere som advokat for å dra tilbake til hjembygda som hun hater, kjøper jeg heller ikke. Hun er også sammen med Piz etter det som skjedde i sesong tre. Etter å ha vært med i litt av filmen forsvinner Piz etter han skjønner hvor Veronicas hjerte tilhører. Hans inklusjon i historien føles bortkastet og som en del av en kjærlighetsintrige.

Farvel Veronica
Nå skal det nevnes at jeg bare har sett filmen en gang, og det er mulig jeg kommer til å like den bedre. Slik den er nå, føles det som en billig kopi av serien i sin helhet. Likevel tror jeg hardbittet fans vil like den godt. Jeg er jo det også, men føler ikke jeg kan overse visse elementer når det dunker meg så hardt i ryggen. Veronica, jeg skulle ønske du ikke kom tilbake i en slik ufokusert og uferdig tilstand. Jeg skulle også ønske at jeg hadde hatt mer positivt å si om filmen. Bitter jeg? Aldri.