Veronica Mars er over sine dager som privatdetektiv og ønsker å få jobb som advokat, men akkurat idet hun er i ferd med å sikre seg en jobb i New York City, begås det et drap i hennes hjemby som hun må løse først, ettersom hennes gamle flamme, Logan Echolls, er involvert.

Jeg så TV-serien en gang i tiden. Det var en helt grei kombinasjon av high school, drama, komedie, drap og mysterier. Kombinasjonen var jevnt over god for en TV-serie og det var mye plass til alt sammen, men for en relativt kort film passer ikke denne kombinasjonen like godt. Grunnen til dette er at flere av disse tingene presses inn for å tilfredsstille alle de som så serien. Jeg hadde egentlig ikke trengt alt sammen, de kunne godt ha spart seg for forsøkene på komedie nå som karakterene hadde blitt ni år eldre og i grunn mer modne.

TV-serien var aldri særlig dyp når det kom til historiefortellingen, og i filmen tas det til et nytt bunnivå. Det går altfor fort og enkelt frem. Veronica Mars ankommer Neptune for å først hjelpe til med en drapssak der popstjerna Bonnie DeVille er blitt drept, men tar etter hvert over etterforskingen selv. Men egentlig har filmen to fortellinger å fortelle. I tillegg til drapssaken, sliter Veronica Mars med å velge mellom det nye livet i New York City og det gamle i Neptune. Det er plass til begge fortellinger, men ingen av dem blir fortalt godt nok. Til tider virker det som at drapssaken er for lett og for rettlinjet, nesten som at det ikke er noen motstand i progresjonen og alt er for beleilig til å virke troverdig. I den andre fortellingen er det heller ikke så mye å hente, annet enn at Veronica Mars i det minste kommer til en konklusjon, til tross at det er mye av samme følelsen av å gå frem og tilbake, som det var i serien, hele tiden. Det burde ikke ha vært tilfellet for en nå ni år eldre Veronica Mars.

Jeg er kanskje litt krass litt krass mot historiefortellingen, men i det minste leverer karakterene i filmen som jeg forventet, og det er vanskelig å ikke kose seg når referansene begynner å hagle. Hvis man likte komedien som var i serien, noe jeg gjorde, vil man også kunne sette pris på den i filmen, selv om det er et større fokus på drama. Spesielt er det verdt å trekke frem privatdetektiven Vincent van Lowe som alltid har kjappe replikker på lager.

Noe jeg allikevel undrer meg over i forbindelse med karakterene er hvordan de fremdeles, etter hele ni år, greier å fremstå som de gjorde i serien. Veronica Mars er fremdeles Veronica Mars og det samme er absolutt alle rundt henne. De har kommet seg videre i livet og fått seg jobber, men oppfører seg fremdeles helt likt. Man skulle tro at manusforfatterne kunne ha skrevet noe bedre enn dette. Hadde det vært så vanskelig å endre litt på noen av karakterene? Ser vi bort fra at karakterene er de helt samme som tidligere, vil jeg si at skuespillerne fortsatt gjør en god jobb med å gjøre akkurat den samme jobben som de gjorde for ni år siden. Leveringen er fortsatt god, til tross at de har lite å jobbe med.

Veronica Mars er en film for tilhengerne av serien, men lykkes ikke i å presse inn de altfor mange elementene fra serien i en kort film. Fortellingen er ikke sterk nok og karakterene har hatt liten utvikling og er brukt i stor grad for å gjøre serien til film, heldigvis spilles de like bra som tidligere. I tillegg er filmen underholdende nok til å kunne ses på en slapp dag.