|
Film: Shirley (2020)
Aldersgrense: 16 år
Kategori: Biografi, Drama
Land: USA
Regi: Josephine Decker
Spilletid: 107 min
Datoer:
| 2020-10-09 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
3.9 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (21 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Hypnotiserende, psykologisk biografidrama om sær forfatter
Publisert: [ 13. Januar 2024 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi befinner oss på 1950-tallet. Shirley er en begavet forfatter som blir snakket om i byen hun bor i. Shirley sliter med depresjon og tror at hennes mørke tanker påvirker de rundt henne. Vi følger henne i det hun skriver på en ny bok, selv om hun har alvorlig skrivesperre, og ektemannen ansetter en ung kvinnelig assistent for Shirley, som flytter inn hos forfatterparet, sammen med sin nylige ektemann. Det blir en intens affære som setter sine spor på det unge ekteparet. Vi blir med Shirley i det hun både har problemer med seg selv og å skape den nye boken som skal følge opp det geniale forfatterskapet… |
|||
|
Anmeldelse: Dette er et biografidrama om den dyktige amerikanske forfatterinnen Shirley Jackson, kjent for blant annet klassikerboken ‘The Haunting of Hill House’ skrevet i 1959. Alt begynner frekt på toget med at en ung kvinne forfører en mann som setter seg ned ved siden av henne. Like etter er hun gift med denne mannen. Krimforfatteren får problemer og de trenger hjelp i huset. Og det ene tar det andre og snart føler hun seg dratt inn i Shirleys marerittverden. Shirley er skrekkforfatter. Shirley sliter med mentale problemer. Hun virker som hun har noe i psykoselandskapet av diagnose. Krimforfatteren Shirley er ekstremt snodig. Ektemannen hennes er bekymret for henne, forfatterskapet og ellers livet deres. Vi får også se i noen scener at mannen til Shirley kan være veldig nedsettende med folk rundt seg om de ikke er på et solid nivå i det de driver med, og særlig brutal kan han være om de ikke deler skrivekunst i toppklasse. Regien er ved Josephine Decker, som har laget noen filmer, men dette er nok hennes største film til nå, og hadde streamingpremiere i Norge. Shirley vant Jurieprisen i den årlige, presitsjetunge, Sundance-festivalen, med andre ord ble den satt pris på, og jeg ser at dette har en del kvalitet og særegenhet i seg. Dette er nedpå og litt sært i både innhold og fotomessig utførelse i det litt kunstneriske hjørnet. Filmen har noen fiffige måter å gi oss fotoet på til tider, som scenen da den lave unge kvinnen står på tå bak i et selskap og vi ser hodene og får med oss litt av det som skjer med krimforfatteren som sitter i spotlighten i stuen. Fotoet er litt opphengt i nærfoto og har ofte et hode i bildet, eller at ting blir filmet bak hodet til en rollefigur. Dette i seg selv er ganske originalt, men litt snålt og sært. Det er også mye fotoarbeid filmet med håndholdt kamera og noe risting på i fotoet. Foto og innhold flyter litt i hverandre. Når Shirley skriver, får vi se foto av personer uten fjes, og så klippes det rett til at man eksempelvis steiker et speilegg. Dette i seg selv beskriver nok litt av den grøten som kanskje er i Shirleys hode. Vi får også se litt av de kriminalmysteriene som Shirley har i hodet sitt i små korte klippede ut av fokusfotomontasjer. Også den eksperimentelle musikken er med på notene og gjør dette ekstra spesielt. Stemningen rundt Shirley er ganske psykologisk. Hun både ser merkelig ut og oppfører seg veldig odd. Shirley har åpenbart problemer og det kommer mye til syne, eller vi observerer hennes snåle væremåte rundt folk på, og vi ser at hun har mye inni seg som hun bærer på. Det blir også snakk om noen forsvinninger, men om dette kun er i nabolaget, eller at dette er noe Shirley skriver på er ikke helt sant. Du får også svært absurde skildringer til tider av drømmer og annet rart. Med det er dette såpass sært at det faktisk til tider titter inn i landskapet rundt David Lynchs filmografi. Skuespillet i filmen er svært solid over hele fjøla med en briljerende, Elisabeth Moss i spissen som krimalforfatteren Shirley Jackson. Rollefiguren Shirley blir bare galere og galere gjennom filmen. Det gjør at andre rundt henne mildt sagt blir skremt og har vanskeligheter med å ta henne seriøst. Det blir også noen erotiske innslag mellom slagene av diverse slag som damper over det trykkende psykologiske opplegget. Det er noe mystisk rundt ekteparet Shirley og mannen i måten de er på og virker sammen med andre rundt seg. Men det er ikke godt å si i starten om dette beskriver hvordan Shirley har det mentalt, hva hun skriver eller skal gi oss et bilde på noe annet skummelt eller en mørkere hemmelighet rundt henne og ektemannen. Konklusjon Filmen er meget intens i både skuespill og hvordan filmen utspiller seg. Det er også en erotisk eggende stemning i filmen, og alt dette flyter i hverandre i en salg psykologisk suppe du blir servert og må finne ut om hvordan den smaker for deg. Det som i alle fall er sikkert er at dette er en svært kunstnerisk, tidvis tung og noe krevende film å komme skikkelig i dybden på. Akkurat dette speiler nettopp livet og forfatterskapet til Shirley og med det passer dette som hånd i hanske. Det er litt vanskelig å lande terningkast på. Det fordi filmen er bra intens til tider og særegen, og filmen evner å formidle noe av kaoset i hodet til Shirley, men likevel kommer jeg ikke nok under huden på filmen til at dette tar av i min målestokk. Underholdningsmessig er filmen solid laget, men jeg er ikke med på hele reisen. Jeg skjønner dog hva filmen prøver seg på og den lykkes på mye, men i det store og det hele føler jeg dette mangler det siste ekstra laget og nerven som kunne gjort dette til en film som hadde forløst seg mer i det totale underholdningsbildet. |
|||