---

Ingress:

Bilbo Baggins( Martin Freeman) lever et nokså kjedelig og ordinært liv. Hvis man da kan kalle en hobbits liv ”ordinært” vel å merke. Men når den mektige trollmannen Gandalf banker på døra er et nytt eventyr i vente. Og eventyret vil ta Bilbo med på en fantastisk reise blant magiske skapninger og utrolige landskap. Men det er ikke bare vakre ting som skjuler seg i skyggene.

Anmeldelse:

Ringenes Herre fikk til noe som andre forløpere ikke hadde fått til før, nemlig å gjøre fantasisjangeren populær. Joda, det var nok nerder i alle aldre som kledde seg ut i alvekostymer tidligere, men nå ble faktisk sett på som noenlunde kult, om ikke annet enn akseptert. Regissørs Peter Jacksons forsøk på å omsette Tolkiens over seksti år gamle verk til film er nok allerede diskutert nok. Men konklusjonen er den samme, Ringenes Herre ble en suksess.

Denne gangen er historien basert på barneboka Hobbiten, som er en ganske kort bok, bare så det er sagt. Men allikevel har produsentene klart å tyne ut omtrentlig tre filmer med tre timers spilletid hver. Men dette er jo ikke første filmatisering, man må tilbake til sekstitallet for første forsøk, for ikke å nevne andre typer underholdning som TV-spill basert på boka.

Martin Freeman (Sherlock og Love Actually) fungerer godt i hovedrollen som Bilbo. Han har fortsatt den noe sære og eksentriske holdningen fra TV-serien Sherlock. Mannen er et underholdningsprodukt i seg selv av grimaser og snodige uttrykk. Interessant nok så er også detektivkompanjongen i Sherlock, Benedict Cumberbatch, også med i en rolle i Hobbiten. Her spiller han ”The Necromancer”.

Ringenes herre var et dunderverk av skapninger, magi og flott skuespill. Hobbiten stiller seg nok som mer lystbetont og koselig enn den førnevnte triologien. Man ler liksom litt mer denne gangen, samtidig som det blir en større følelse av peiskos over det hele. Men det betyr ikke at historien er utfordrende nok, selv om motstanderen er en drage, noe som ikke er like unikt og treffende som Sauron i LOTR.

Hobbiten er et hyggelig gjentreff med det spennende landet ”Middle-earth”(Midgard). Det var mye uutforsket i LOTR, og derfor har universet mye å by på. Det er spennende nye karakterer å møte i alt fra den gærne trollmannen Radagast til den ærefulle dverglederen Thorin. Landskapet er fortsatt spektakulært med nydelige panoramabilder fra New-Zealand. Men det må nevnes at Hobbiten har nok ikke samme skuddsalve som da Ringenes herre kom ut. Det er litt for kjent og de store overraskelsesmomentene er borte. Ikke minst så er nok historien i seg selv ikke like spennende.

Konklusjonen må bli at Hobbiten er en suksess. Ikke på samme nivå som Ringenes herre, men allikevel et vel verdt forsøk på å fortsette merkevaren. Det er mye magi å oppleve, en spennende historie, nydelig grafikk og landskap og artige karakterer. Da er det bare å la seg trollbinde.