David er kjent blant venner og familie for å virkelig være en underyter. Men det svært så avslappede forholdet til livet vil snart få nye ben å gå på. Han har nemlig oppdaget at han er den biologiske faren til hele 533 barn.

Screenrant skriver at de siste komediene Vince Vaughn har vært med på neppe har vært de store suksessene. Men Delivery Man prøver på å forandre dette ved å mikse en dramalinje kombinert med humoristiske undertoner. Hovedpersonen her opplever en livskrise hvor ting faller i hop og han må snu om på situasjonen og skjerpe livsstilen. I intervjuet med nettmagasinet kommer spørsmålet om den tunge situasjonen som hovedpersonen befinner seg i. Skuespilleren svarer:

«Jeg tror vi har alle følt det slik. Man kan føle seg veldig alene eller såret. Eller isolert og ikke minst oppleve tyngden av valg som man har tatt og som ikke har gått så bra. Det er slik man blir voksen. Det er slik man lærer. Du må gå gjennom denne type erfaringer og jeg tror at det er en av de fine tingene med filmen. Det er fra et ungt menneskes perspektiv, du føler deg faktisk isolert.»

Regissør Ken Scott står bak denne filmen her. Men ideen er ikke ny fordi han baserer den på utgivelsen Starbuck fra 2011, med mer eller mindre lik story. Denne filmen er igjen basert på en sann historie om den kanadiske oksen «Holstein» som produserte hundretusener av befruktninger gjennom kunstig inseminasjon på 80-90 tallet. Men fra kuer til film fortsetter regissøren i et intervju med Collider:

«Løsningen var å ha en sterk karakter hvor vi kunne veve inn mange små historier. Forhåpentligvis klarte vi å interessere publikummet i disse små historiene.»

Og det er det som er spesielt med denne filmen. Delivery Man er på mange måter en engasjerende film hvor man blir glad i hvor inderlig hovedpersonen prøver. Han bestemmer seg for å vende om på livet og rette opp i gamle feil. Han prøver dermed å være en skytsengel som beskytter et utvalg av hans 533 barn.

Jeg har ikke sett Vaughn i en så god film på lenge. I Dodgeball spilte han humoren ut blant det hysteriske vanviddet som omkretset ham. Men ellers er skuespilleren en ganske tafatt og passiv type. Moralen er byggesteinen i filmen her, og dermed noe som gir en god blanding av drama og humor.