Omar må velge mellom å hedre familiens ære eller det å ta søsterens liv.

Regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen har tidligere levert Izzat (2005) og TV-serien Taxi (2011). Hans siste tillegg fortsetter gangstermiljøet fra Izzat, og hele filmen betegnes som et «dugnadsprosjekt». Filminnspillingsperioden var kortvarig og hovedrolleinnehaverne er alle debuterende på filmsettet.

Temaet i denne rundet er æresdrap, men enda mer inngående, hvordan en ung mann presses mellom tradisjon og medmenneskelighet. Men Haram er på ingen måte en selvgranskende film. Vi gjennomgår en røff og brå vinkling på innvandrermiljøer og stereotypier, som ikke nødvendigvis gjenspeiler fakta. Overdrivelse eller erkjenning av tema? Filmskaperne viser i hvert fall mot når de tar steget ut på denne måten.

Jeg savner en mer inngående og intelligent vinkling på temaet. Dette er ikke noe som skal tas lett på, og kanskje er Rolfsen litt for uforsiktig her. Når man først rister i glasset, så burde man også gi rom for de emosjonelle toppene, ikke bare never og pistoler. Det blir mye vellaget action, men kort tid for ettertanke.

De ferske skuespilleransiktene leverer godt, men de er nettopp det, ferske. Noen ganger er innlevelsen levende, andre ganger mer fjern. Drammenseren Katharina Lindström er et spennende tillegg, hun treffer riktige noter som karakteren «Silje».

Haram er nok en film man enten misliker, eller aksepterer for det den er. Jeg trives med dette lille innblikket som setter noe viktig på dagsordenen. Rolfsen har skapt bevegelse i populærmedia, men neppe tidenes kulturelle åpenbaring.

Kris Munthe

Omtalen ble først trykket i Byavisa 22. oktober