---

Terningkast:


Ingress:

Thorin og hans følge har erobret ensomfjellet, men mørke krefter står imot.

Anmeldelse:

Regissør Peter Jacksons store utfordring etter Ringenes Herre var oppnåelsen av en episk historie som vanskelig kunne utkonkurreres. I kjølvannet av triologien er flere i publikum allerede mettet av Midgards farer og snodigheter.

De to forgjengerne i Hobbiten har vært filmer av styrke og ressurser. Men det er først nå i sluttspurten at kjente gåsehud kommer tilbake i samme stil som ved Ringenes Herre. For det er bare et ord i universet som kan forklare opplevelsen av Femhærerslaget; «wow!». Gjør deg klar til en finale full av ære, magevrengende kampscener og ikke minst en god dose eventyr og sjarm.

Musikken er fenomenal som alltid i eventyrlandskapet. Det hele danderes av strengeinstrumenter, vakre stemmer og tunge basstoner. I alle de riktige øyeblikkene er musikken velkomponert for stemning. Dialogene er også fenomenale hvor veltalte replikker setter alvoret i fokus.

En av momentene som virkelig trekker opp filmen er regissørens mot til å satse brikkene sine. Helter blir skurker og hovedpersoner villige til å ofre livet sitt. Det gjør at man som seer aldri vet hvordan det hele vil ende og hvem som kan mistes i slaget. Slutten er gjennomtenkt og etterlater en med et forsynt tilbakeblikk.

Femhærerslaget gjør meg både glad og trist til samme tid. Glad fordi vi har fått en filmopplevelse av det overnaturlige. Trist fordi vi sannsynligvis ikke vil få et liknende møte med Midgard igjen. Men for en reise det har vært.