Det blir intriger og trøbbel når en indisk familie starter restaurant rett over gaten fra en prektig fransk dame.

Svensk regissør Lasse Hallström har skapt en skikkelig «feel-good» film. Vi presenteres for to kranglende parter når innflyttere bryter rutinene i en fredelig fransk landsby. Hellen Mirren gjør en fabelaktig rolle, nå på 75 år, og spiller den pripne restauranteieren Madame Mallory.

Dette er en film om kulturkollisjon, men også om kjærligheten for mat. Og filmen leverer godt på det siste punktet, fordi man kan nesten smake det man ser på tunga. Handlingen er neppe dyptgripende eller sterk, noe som savnes, fordi man kunne gjort mye mer ut av dette.

Filmen holder derfor en lett tone med flere sjarmerende karakterer og artige sammenstøt. Allikevel man kunne ha skapt flere fremtredende personligheter og ikke minst enda større fokus på humoren.

Visuelt sett er dette en film som minner om regissør Hallströms Chocolat (2000). Settingen er den samme med det rolige og vakre landsbylivet. Det gjennomsyrer en slags idealisme og forkjærlighet for livet på landet. Derfor eksponeres vi for solnedganger og vakre, sceniske bakgrunner.

Jeg blir imponert over «kosen» i denne filmen. Det er en trygg og varm følelse fra start til slutt. Men jeg savner også kontrasten, fordi det er skurker blant heltene her, men de blir aldri spilt helt ut. Et mørke hadde trukket frem den lyse stemningen enda bedre.

Konklusjon

En lystbetont film som holder humøret oppe.