En familie blir terrorisert av noe ikke-menneskelig.

Møte med utenomjordiske skapninger har hatt sin virkning på film i alle år. Men vi begynner å nærme oss grenselandet der man som seer ikke trigges i disse baner lenger. Fordi det er jo ikke like spenstig i våre tider med bortføringer og visitasjoner fra små grønne men. Universet føles utforsket med våre nye teknologiske duppeditter.

Regissør og manusforfatter, Scott Stewart, har allikevel fått til noe som fungerende i sci-fi innslaget. Man blir presentert for en familie som man faktisk bryr seg om, mye takket være skuespillerinnsatsen fra Keri Russell.

Dette er en film som klarer å skremme gjennom skjulte spor og tråder. Ja, man skvetter faktisk når høydepunktene kommer. Når det er sagt så er det også episoder som rett og slett ser helt tafatte ut.

Jeg liker musikken og jeg trives med familiemedlemmet som tråkker gjennom sine egne ungdommelige utfordringer. I tillegg er det foreldre som sliter med økonomiske utfordringer på sin kant og gir et dramamoment man kan leve seg inn i.

Det er ikke det store effektsprellet som tilbys i denne tittelen her, men det trengs ikke heller. Vi blir med på hverdagslige utfordringer og, den utenomjordiske fare blir presentert gjennom små hint. Dette er akkurat det man trenger for å bli passe nervepirret før den store finalen.

Konklusjon

Dark Skies balanserer fint mellom familiedramaet og skrekken fra verdensrommet. Noen momenter blir mer tåpelige enn skumle, men ellers godt levert (Omtalt ved Film2home).