En asteroide er i ferd med å tilintetgjøre alt liv på jorden. Men Sid, Manny, Diego og resten av gjengen legger en plan for å redde dagen.

Istid har gått over lang tid og vi har nå endt opp med femte film. Fordelen er at vi allerede har et solid karaktergalleri, noe som bærer vekten også i denne filmen. Men dessverre, så er ikke handlingen like god lenger.

Vi møter altså de kjente og kjære forhistoriske skapningene med familie og følge. I denne siste filmen, er det rene svigerdramaet når Manny misliker datterens nye kjærlighet.

Ekteskap skal det bli, og dessverre, blir far og datter-forholdet nedprioritert. Mye av humoren spiller nettopp på dette, til glede for voksne seere.

Heldigvis er det også mye saft for barnas del. Dette er en morsom film, med mange artige momenter. Sid er jo selvfølgelig en favoritt. Han er kanskje ikke den smarteste typen, men godhjertet og heltemodig allikevel. Buck er også en som er verdt å nevne, med øyelapp og intellekt, blir han litt av en snål helt.

Som nevnt så er ikke handlingen så veldig spennende lenger. Den er tvert imot et nedtonet bakteppe til de mange artige dialogene og utfordringene disse dyrene møter på.

Første filmen var jo genial når den ble utgitt. Et menneskebarn skulle bli brakt med hjem til familien sin. Det var en vakker historie og med et ferskt konsept. Denne serien har langt på vei mistet den samme gnisten.

Det betyr ikke at man ikke underholdes. Tvert imot, Istid vil underholde både store og små. Men det finnes så mange animasjonsfilmer for barn nå til dags som har dybdeinnhold i seg.

Bør du og familien din se Istid? Absolutt. Dette er en film som underholder, sjarmerer og vil gi deg nok av latter. Grafikken og dettaljene i animasjonene er også svært imponerende.

Her er det suverene farger og flotte landskap. Samtidig er nok dette neppe en film som vil sette seg i minnemuskulaturen av den grunn.

Konklusjon

Morsom film som skorter litt på handlingen (omtalt ved SF Kino)