Den tidligere agenten Jason Bourne blir tvunget ut av skjul når fortiden innhenter ham...

Bli med på en reise fra hackergrupper i Reykjavik til massedemonstrasjoner i Athen. Tro til tidligere Bourne-filmer, får vi besøke fantastiske severdigheter i Europa, dekket av mengder med råtøff action.

I denne siste filmen, tar hovedpersonen endelig oppgjør med fortiden. Han får et større innblikk i hvordan han endte opp som agent, og ikke minst, hvem som har ansvaret for at alt gikk skeis. Dette er hovedsakelig handlingen, i tillegg til et lite stikk mot vår tids bruk av sosiale medier. Blant annet med muligheter for masseovervåking og krenkelse av personvern.

Teknologi er dessuten noe av det som setter en demper på denne siste filmen. Jason Bourne har alltid vært en magiker når det gjelder slag, spark og manipulering av omgivelsene sine. Nå er han nesten sjanseløs mot et hav av satellittovervåking, ansiktsgjenkjenning og oppsporingsmuligheter. Litt av magien er dermed forduftet.

I tillegg, er det en svak historie her. Plottet er rett og slett kjedelig, det bygges ikke godt nok opp. Dermed ender vi opp med en typisk katt og mus jakt.

Det betyr ikke at det er en dårlig film, tvert imot. Jason Bourne har mengder med klassisk action. Regissøren leverer nærkamp med hyppig perspektivbytte. Alt av nærkamp blir dermed mer intenst og levende, uten at man mister blikket.

Alt av action er dessuten tro til tradisjonen, fri for dataanimasjon. Her er det heftige kollisjoner og brutale stunts som ser utrolig stilig ut. Ressursbruken er dessuten et kapittel i seg selv. I en av de tidlige scenene, beveger karakterbesetningen seg på tvers av storbyen Athen (selv om disse scenene faktisk ble filmet et helt annet sted), midt oppi et folkeopprør.

Her snakker vi om gater som står i brann imens politi står skjold imot hissige opprørere. Dette ser vanvittig tøft ut og bidrar til et bråkete miljø, som er like intenst som det er velregissert.

Filmen er definitivt spennende og hovedpersonen er sårbar og hans kompanjonger likeså. Men det savner altså et bedre plott, med mer mål og mening for at hovedpersonen skal drive med sitt. Ikke minst, så er Matt Damon noe blank i hovedrollen. En nøytral, mannlig muskelbunt var nok for kinolerretet for noen år tilbake, men dagens hovedrolleinnehaver krever også et visst register og reaksjonsmønster når ting går skeis. I det minste et lite snev av emosjoner.

Konklusjon
Mye stilig agenteri og action, selv om handlingen kunne ha vært bedre (omtalt ved SF Kino)