Anmeldelse av Jeg reiser alene fra 2010

Hjem Om oss Søk Anmeldelser Artikler Topp 250 Kino Streaming Beste filmer fra år Norsk film Podcaster Kritikker

Anmeldelse av Jeg reiser alene - Film (2010)

Film: Jeg reiser alene (2010)

Kategori: Drama

Land: Norge

Regi: Stian Kristiansen

Spilletid: 94 min

Datoer:

| 2011-02-18 | Kinopremiere | Norge |

Mediarating:

4.2 av 6

Keyword: Bok

Serie: Jarle Klepp
| Kompani Orheim (The Orheim Company) (2012) | Jeg reiser alene (2010) | Mannen som elsket Yngve (2008)

Andre kritikkratinger fra media:

Gå til kritikker (33 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (2)

		[2013-10-22] - En fin og lun reise over i voksenlivet av Pål
		[2011-02-11] - Step down, men severdig for det av Kristine

Anmeldelsen:

Verdig oppfølger

Publisert: [ 9. Februar 2011 ]

Skrevet av: Tore Andre Øyås

Terningkast:

Ingress:
Jarle Klepp er lovende litteraturstudent som interesserer seg for kvinner, indierock og dekonstruksjon. Han er 25 år, full av seg selv. Han har fått et urovekkende brev som forteller at han er far til ei syv år gammel jente. Charlotte Isabel Hansen ble nemlig unnfanget på en fyllefest tilbake i 1989. Charlotte er plutselig på vei til sin ”nye” far, noe som setter livet til Jarle Klepp på hodet!

Anmeldelse:
Oppfølgeren til ’Mannen som elsket Yngve’ tar oss med inn i livet til Jarle flere år etter første film. Nå som student i Bergen, ser vi likevel at han ikke akkurat har blitt så veldig mye mer voksen. Rolf Kristian Larsen spiller igjen rollen meget troverdig og karismatisk. Hans særegne utseende, sjarm og karakter skaper nærmest alle scenene han er i. Denne gang får han knallsterkt motskuespill av sin "datter", spilt av lille Amina Eleonora Bergrem. Hun er rett og slett et syn som den stakkars forvirra jenta som har fedre og familie både her og der, selvsagt uten at hun kan gjøre noe med dette selv. Sammen klarer de to, med flere bra birollekarakterer, å skape en flott kjemi og samspill som både engasjerer, underholder og ikke minst sjarmerer.

Det hele starter dog litt knotete. En anelse stive og tydelige replikkavvekslinger får ikke akkurat ting til å gå på skinner i begynnelsen. Etter at Jarle får besøk av sin datter er det som filmen går over fra komedie til mer og mer drama. Emosjonelt drama.

Følelsene og de mange rørende scenene mellom far og datter, samt flere andre involverte, kan sikkert for mange bli i meste laget etter hvert. Avhengig av om man er far eller ikke, ung eller gammel, vil nemlig filmens vei fra komedie til mer ren drama virke forskjellig for den som ser. Ikke at humoren forsvinner helt, den går bare mer over i tradisjonell (klisjéfylt) feelgood. Det hele kunne hatt godt av en bedre gjennomarbeidet helhet med tanke på nettopp humor og en mer balansert film.

’Jeg reiser alene’ kunne slik til fordel forsøkt å være mindre emosjonell og spilt mer på Jarles klumsete personlighet for slik å beholde den herlige humortonen mer igjennom hele filmen. Likevel, stappet med sjarm, godt skuespill og en historie som ikke vil skuffe noen som helst, er dette en film som gjør godt i kroppen. Den ganske annerledes historien om en ung mann som blir far til en syvåring er spesiell nok, ikke akkurat hverdagskost kan man si. For dere som vil se en litt annerledes, men likevel folkelig feelgood-film, vil ’Jeg reiser alene’ ikke skuffe med sin humor og sjarme!

Filmkikk på facebook

Filmkikk på Instagram

Vår personværnerklæring (GDPR)