Anmeldelse av Transformers 3 [ Transformers: Dark of the Moon ] fra 2011

Hjem Om oss Søk Anmeldelser Artikler Topp 250 Kino Streaming Beste filmer fra år Norsk film Podcaster Kritikker

Anmeldelse av Transformers 3 [ Transformers: Dark of the Moon ] - Film (2011)

Film: Transformers: Dark of the Moon (2011)

Kategori: Action, Sci-Fi, Eventyr

Land: USA

Regi: Michael Bay, Kenny Bates

Spilletid: 154 min

Datoer:

| 2011-06-29 | Kinopremiere | Norge |

Mediarating:

3.6 av 6

Keyword: Robot, Redning, Oppfølger, Kunstig intelligens (AI)

Andre kritikkratinger fra media:

Gå til kritikker (40 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (2)

		[2011-06-29] - ADHD-action! av Tore
		[2012-01-18] - Helt ok actionvås av Pål

Anmeldelsen:

En verdig avslutning

Publisert: [ 29. Juni 2011 ]

Skrevet av: Jacob Andersen

Terningkast:

Ingress:
Å prøve å forklare plottet til Transformers 3 er nærmest umulig for det er totalt uforståelig selv etter du har sett filmen. Det er virkelig ikke mulig å gjøre rede for hele plottet på et avsnitt. Alle de som har sett den første eller andre filmen vet hva dette dreier seg om, men til nye publikummere skal jeg gjøre et forsøk på å forklare plottet til denne tredje og siste filmen. Har du vært borti Transformers før kan du hoppe over det neste avsnittet.

Anmeldelse:
Det finnes snille og slemme roboter. De snille blir kalt Autobots og de slemme Decepticons. Disse robotene levde en gang fredfullt på planeten deres Cybertron helt til Megatron, Decepticonenes onde leder, klarte å utslette hjemplaneten deres mens han prøve å få tak i den allmektige All Spark. Autobotsene ville da finne All Spark for å gjenoppbygge Cybertron og ende den meningsløse krigen mellom dem. Men Decepticonene vil få tak i den for å utslette Autobotsene og ta over universet. Ja, helt seriøst. Det er faktisk så latterlig dumt som det høres ut som og dette er bare bakgrunnen til hvorfor disse to robotgruppene kjemper mot hverandre. Disse har nå kjempet, blitt drept og gjenopplivet i to filmer og i denne tredje filmen vil de på nytt gå til kamp. Denne gang likeså godt midt i Chicago.

For å lage en oppfølger til en suksessrik film sier ofte de fleste regissører at de vil vurdere det om et godt manus kommer på bordet eller de kommer opp med en god historie. Dette gjelder ikke for Michael Bay. Regissøren bak denne og de to andre Transformers-filmene. Han har igjen laget en blockbuster med en så dårlig historie som bare han selv kan klare. Manuset er dårlig, men ikke like ille som i film nummer to, hvor manuset var helt forferdelig. Her hoppes det fra den ene scenen til den andre uten nærmere forklaring og det virker som om historien er blitt funnet på underveis. Det kan umulig være slik at det var blitt skrevet ett manusskript før innspillingen av denne filmen og Bay leste det å tenkte ”Lets do this!”. Eller etter nærmere ettertanke og med en rask kikk på hva mannen har laget tidligere så kan det utrolig nok stemme.

Til tross for at det ikke hersker noen tvil om at det er robotene som leder an i Transformers-franchisen, er det fortsatt mennesker med i sentrale roller. Merkelig nok finnes det flere likhetstrekk mellom robotene og menneskene noe som ingen annen enn regissør Bay kan forklare hva skyldes. I film nummer en urinerte en robot og i film nummer to hadde en av robotene testikler og her i film tre sprutes det blod når roboter deles i to. Shia LaBeouf er tilbake som Sam Witwicky. Til nå har ikke 25-åringen vist seg som noen stor skuespiller, men han har en sjarm som den uheldige ”mannen (gutten) i gata” som gjør det lett for publikum å sympatisere med han. LaBeouf kler rollen som den frustrerte Sam ypperlig. Mange spørsmål var knyttet til hvem som skulle erstatte Megan Fox i rollen som Sams love-interest/ hot chick. En Victoria’s Secret modell med navnet Rosie Huntington-Whiteley spiller her Sams nye kjæreste Carly. En kompis av meg spurte etter jeg så filmen ”Hvordan var hun nye jenta?”. Han siktet ikke til modellens skuespillertalenter, men heller til hennes utseende og det er vel strengt tatt derfor hun er med i filmen. Huntington-Whiteley er for øvrig svært pen å se på i rollen som hot chick.

Som i de to forrige filmene er det langt flere karakterer enn nødvendig. Alltid like herlige John Turturro dukker nok en gang opp som Agent Simmons. Skuespilleren du har sett før, men aldri husker hva heter, John Malkovich spiller Sams første sjef. En for all del morsom karakter, men noe unødvending. Frances McDormand (Fargo) har tatt over rollen som Secretary of Defense fra Jon Voight. Grey’s Anatomy-kjekkasen Patrick Dempsey spiller filmens eneste badguy på menneskefronten, en rik playboy med det treffende navnet Dylan Gould. Det er kult at den karakteren er med for det gir vår helt Sam en noe mer overkommelig motstander enn Megatron og de andre Decepticonene av stål på fem meter. Josh Duhamel og Tyrese Gibson spiller nok en gang soldatene Lennox og Epps. Kaptein William Lennox er her fortsatt leder for den internasjonale NEST-gruppen som jobber sammen med de snille Autobotsene for å ta ut de slemme Decepticonene. Hva de egentlig gjør er å stå i veien for Autobotsene og når de først innser at deres maskingæver ikke har noe å stille opp med mot roboter store som hus tar de å legger seg i gresset og håper på at Autobotsene skal gjøre jobben. Helt seriøst.

Dark of the Moon, som for øvrig er en helt latterlig dårlig tittel, har sine positive sider. Det er bare ikke plott, karakterer eller dialog. Transformers 3 sin store styrke kan oppsummeres med tre ord; de sykeste spesialeffekter. Biler sprenges, gater ødelegges og bygninger veltes midt i Chicago. Og det ser mer ekte ut enn noen gang. De siste tre kvarterene serverer det som må være de heftigste slagene sett på amerikansk jord i nyere filmhistorie. I den forrige filmen ”Revenge of the Fallen” var den siste timen rett og slett kjedelig. Kampen varte og varte og varte og så ut til å aldri ta slutt. Det hjalp ikke at hva som var målet var nokså uklart heller. Her er faktisk den siste timen den beste og vil av mange internettbrukere bli beskrevet som ”Epic!” i løpet av de neste dagene. Mye av det som ødela den forrige filmen var at det var til tider umulig å se forskjell på de snille og de slemme robotoene (noe som gjorde kampscenene kjedelige), og filmen gikk ikke fremover. Her er kamera (til tider) zoomet ut og vi får faktisk sjansen til å se hvem som sloss og hvem vi skal heie på. Det hjelper også at vi får vite hva som er karakterenes mål og da enklere kan følge med og vi får en viss framgang.

Alt føles større, farligere og mørkere. Borte er den tragiske humoren fra film nummer to og filmen har egentlig svært lite humor og varme i forhold til første film. Det er flere nervepirrende scener enn hva det pleier å være, noe som gjør dette til den mest spennende filmen i trilogien. Etter alle robotkampene i forrige film mettes en ung manns mage raskt på denne type action i denne filmen. Derfor er det til stor glede duket for dødsfete scener med fallskjermjegere i hovedrollene. Må også nevne scenen fra månelandingen i 69, som er rimelig stilig og huskes lenge etter en har forlatt kinosalen. Klippingen i filmen er alle tiders og gjør scenene, da skyskraperne blir knust og Sam & co må hoppe fra det ene stedet til det andre, enda bedre enn de i utgangspunktet er. Som i de forrige filmene blir vi servert evig med eminente bilder av helikoptre, jagerfly og tungt væpnede soldater. Ingen hemmelighet at Michael Bay alltid har hatt en forkjærlighet for den slags.

Transformers 3 slenger ikke noe nytt på bordet hvis du ikke likte film en eller to, men så du dem og likte det du så vil du sannsynligvis digge denne. Cinematografien er storartet og spesialeffektene helt rå. Steve Jablonsky har nok en gang laget ett herlig soundtrack som her overgår seg selv. Lydsporet til denne avsluttende filmen er ti ganger fetere enn i de to forrige filmene. Det minner tidvis om den pompøse lyden vi hørte i Inception og bidrar til å gjøre siste delen av filmen enda mer storslagen. Soundtracket er rett og slett fantastisk. Historien er fortsatt til å le av (noe som ikke er meningen) og menneskene er like flate som robotene, men det er fortsatt så mye herlig å si om denne filmen at den anbefales til alle som har sett de to forrige filmene, og kanskje fler. Den er veldig mye bedre enn film nummer to og føles til tross for at denne også varte to og en halv time, mye lettere. Om den er bedre enn film nummer en kan diskuteres, men det er ingen tvil om dette var et verdig punktum for serien. Transformers 3 ser jeg mer enn gjerne igjen. Sommerens første blockbuster er på plass.

Filmkikk på facebook

Filmkikk på Instagram

Vår personværnerklæring (GDPR)