---

Terningkast:


Ingress:

Året er 1832. Langt inne i villmarken er en gruppe jegere på jakt etter pels. Jaktlaget, ledet av kaptein Andrew Henry, har en hvilepause i det et bakholdsangrep finner sted. Pilene flyr i alle retninger. Urfolket er i overtall og kaptein Andrew Henry og hans jegere må flykte i en flåte. Kun halvparten av mennene overlever. Og vondt skal bli verre når kapteinens mest erfarne mann, Hugh Glass, møter på en grizzlybjørn. Det blir et møte som skal vise seg å få store konsekvenser.

Anmeldelse:

Innspillingen av The Revenant har ikke gått knirkefritt for seg. Når man ser filmen er det tydelig hvorfor. Her gjøres ingenting halvveis. Regissør Alejandro González Iñárritu (Babel og Birdman) insisterte på å kun bruke naturlig lys. Innspillingen skulle vare til mai, men ble ikke ferdig før i august. 12 forskjellige lokasjoner i tre forskjellige land ble benyttet. I utgangspunktet var planen å spille inn hele filmen i Canada, men været var for varmt så de måtte til Argentina. I tillegg kommer scenene spilt inn i USA. Mange crewmedlemmer droppet ut eller endte opp med å få sparken. En av dem kalte innspillingen "A living hell". Iñárritu gikk ut og forsvarte filmen og sa at når du ser den: "you will see the scale of it. And you will say, Wow." Og wow er akkurat det jeg tenkte.

The Revenant åpner med Hugh Glass på jakt med sønnen sin dypt inne i villmarkens skoger. Vi hører lyden av bekker som renner og dype åndedrag. Lydbilde er noe teamet bak The Revenant må ha jobbet lenge med. Enten det er lyden av vann, vind eller pust så skaper lyden en helt særegen stemning. Kulden og etterhvert all smerten kjennes ekstra godt på publikum ved hjelp av et grundig lydarbeid. Disse lydene er nesten like viktig for filmen som selve soundtracket. Soundtracket som veksler mellom orkestermusikk og rå trommebeats, sitter også som et skudd. Lyden i The Revenant er noe av det beste jeg har hørt på film.

Rett etter nevnte åpningsscene blir jaktlaget utsatt for et bakholdsangrep. En kamp på liv og død utvikler seg, og som publikum føler du deg fanget mitt oppi det. Kamerabruken er alt annet enn kjedelig og det skjer så mye, så raskt at du knapt rekker å puste. Til tross for kaoset som oppstår så har cinematograf Emmanuel Lubezki (Birdman og Gravity) stålkontroll på det hele. Kamera veksler mellom å følge tilfeldige jaktmenns tragiske skjebne og mer sentrale karakters kampscener. Publikum har sett kampscener i westernfilmer tidligere, men ikke på denne måten. Det er ekstremt intenst. Piler flyr, blod spruter og menn skriker. I det åpningsscenen er over er du nærmest lettet. Den siste Mad Max filmen dukket umiddelbart opp i hodet mitt. Mad Max: Fury Road var en helt rå filmopplevelse, men den gikk i 200 kilometer i timen fra start til slutt. Det trodde jeg i et par minutter at The Revenant også skulle gjøre, men regissør Iñárritu har andre planer enn som så.

The Revenant er en brutal historie om overlevelse og hevn. I hjertet av den finner vi Hugh Glass spilt av Leonardo DiCaprio. Skuespilleren har selv sagt at han kan navngi 30, 40 sekvenser som han måtte gjennom som er noe av det vanskeligste han noen gang har gjort. Og det finnes nesten ingen grenser for hva ikke bare karakteren Hugh Glass, men også hva DiCaprio selv må gjennom. Det blir nesten en slags Jackass i villmarken hvor det ene stuntet overgår det andre. Det at vi vet at DiCaprio selv må gjennomføre det meste av det vi ser, gjør filmopplevelsen enda råere. DiCaprio er fenomenal i hans mest fysiske rolle til nå, og antagelig noen gang. Det er en overraskende stille film, og jeg kan ikke huske å ha sett DiCaprio i en "leading role" med så få replikker. Noe som gjør at vi ikke blir så godt kjent med Hugh Glass. Vi får også noen flashbacks, ellers må vi tygge på de få replikkene han leverer. Vi heier naturligvis på Glass, men det er ingen typisk helterolle og filmen kan på ingen måte beskyldes for å være klisjefull. Nå tror jeg DiCaprio endelig vinner Oscaren han fortjener.

DiCaprio er ikke den eneste skuespilleren som imponerer. Tom Hardy gjør en solid innsats som John Fitzgerald, et annet medlem av jaktlaget. Hardy spiller en barsk truende skikkelse og har en enorm tilstedeværelse i filmen. Domnhall Gleeson (Star Wars: The Force Awakens) gjør en strålende innsats som kapteinen deres Andrew Henry. Hvis en leter godt nok er også Kristoffer Joner å skimte. A-magasinet publiserte nettopp en sak om at Joner tilbragte et halvt år på settet til The Revenant. Snakk om å bli klippet bort! Og når vi først snakker om klipping har filmen fullt fortjent blitt Oscar-nominert for nettopp det.

The Revenant er en intens filmopplevelse. Under de mest intense scenene satt jeg "wow, wow, wow, shit, shit, holy shit, WOW!". Den nå nesten berømte Grizzlybjørn-scenen ser så ekte ut at jeg ikke har sett maken. Og det er andre scener som jeg ikke skal røpe her som jeg ikke kan vente med å se igjen. Filmen har flere rolige opphold noe som gjør spenningssekvensene enda mer nervepirrende. Landskapsbildene er fantastiske og bilde er generelt vakkert. Det ser ikke så "Hollywood" ut, heller rått, kaldt og ekte. Alt i alt har Iñárritu laget nok en klassefilm. Jeg blir ikke overrasket om han blir den første regissøren til å vinne Oscar for beste film to år på rad. The Revenant er filmskapning på sitt beste. En villmarkswestern ulikt alt annet du har sett. The Revenant må rett og slett oppleves. og det på kino!