Vi følger den unge lovende Slevin. Han blir forvekslet med sin venn Nick, som har lånt leiligheten til Slevin. Dette blir vanskelig for Slevin, fordi det viser seg at Nick har en stor gjeld til noen gangstersjefer. Og denne gjelden er det Slevin som plutselig står ansvarlig for å skaffe, og det raskt. I slike situasjoner blir drastiske handlinger nødvendig og plutselig jobber Slevin som leiemorder for en gangstersjef, for å betale på gjelden. Og dette er bare starten på dette mildt sagt fucka spillet som Slevin ufrivillig blir en viktig brikke i...

Filmen begynner med en del mystikk i det en mann blir skutt og myrdet og frastjålet en koffert i et parkeringshus. Vi ser ikke noe om hvem som står bak og får heller ikke vite hvordan ting henger sammen. Når filmen først begynner, så starter den i rolige drag. En ung mann treffer på en eldre herremann i en avgangshall. En mann, i Bruce Willis skikkelse, sitter i en rullestol. Han forteller en historie om hesteveddeløp med mer og der starter selve historien for filmen. Alt handler etter hvert om Slevin som er en ung mann. Han lever livet og blir uheldigvis forvekslet med en annen. Det gjør at han blir ufrivillig innblandet i litt av et sammensurium av et oppdrag, han ikke vet hvordan henger sammen.

Skuespillet er godt levert over hele linjen. Josh Hartnett spiller hovedrollen og det gjør han på svært kult vis. Han spiller det som kan minne litt om Brad Pitt-type rolle i filmen. Og på denne tiden var nok Hartnett mest kjent som en fløtepus, mer enn en solid skuespiller, men her gjør han en av sin karrieres beste og kuleste roller. Han tilfører rollefiguren en del karakter og tilstedeværelse, med den konstant brukne nesen, i det ellers så pene fjeset.

Det er et flott cast i filmen på de andre rollene også. Av andre store navn treffer vi storheter som Bruce Willis med mye pondus i sin rolle som en annen leiemorder. Morgan Freemann er også med på moroa og spiller en karismatisk gangstersjef med lumske planer om å bruke Slevin til å drepe den han tror drepte sønnen hans. Og som ikke det skulle være nok, så blir også rutinerte Ben Kingsley med på laget, som en konkurrerende gangstersjef. Det blir også litt tid for romantikk i filmen, der Lucy Liu er den søte nabojenta, som Slevin litt etter litt faller for.

Regien er ved Paul McGuigan, som gjør en av sine aller beste filmer med denne thrilleren. Liker den friske filmfortellingen i filmen. Filmen er ganske kult skrudd sammen med kul klipping og god historiefortelling med et passe intrikat mysterium i bunn med masser av detaljer og en snerten dialog som er både smart og morsom når ordene omtrent blir kastet mot oss i høy fart.

Konklusjon
Husker denne filmen fra da den var ny. Den gang likte jeg godt filmen, men hadde bare sett den en gang og husket ikke stort fra filmen, annet enn at den var ganske kul. Derfor var det på høy tid med et gjensyn av denne litt undervurderte og glemte lille underholdningsthrilleren med høyt tempo og stor glede å se. Filmen har til og med holdt seg bedre enn jeg husket den.

Det er mye å følge med på i historien som fortelles, og dette som kan beskrives som en fovirringsthriller, med en viss dose komedie med på kjøpet. Det er mange tvister i filmen og det er ikke lett å skjønne i starten, hvor dette tar veien. Her må man med andre ord holde tunga beint i munnen. Det er også en del grov vold og blod i filmen, som gir oss en voksen blanding, som både er alvorlig og morsom om hverandre. Jeg kan varmt anbefale denne filmen videre.