---

Ingress:
Den mektige, men arrogante, krigeren Thor kastes ut av Åsgard og sendes til Jorden. Her blir han en av menneskehetens viktigste beskyttere. Historien tar deg med på en episk reise gjennom Marvel-universet som her skildrer nåtidens Jorden sammen med det mystiske riket Åsgard, gudenes verden.

Anmeldelse:
En ny film og superhelt er her, blant en lang rekke kommende heltefilmer fra Marvel-universet. ’Thor’ er skildringen av guden Thor, ja han med hammeren vettu, som her får vise hva som ligger av både styrke og omfang når han svinger denne ”kølla” si. Det hele åpner heidundrende og hardtslående, vi blir introdusert til himmelriket Åsgard, deres mektige guder ledet av sjefen sjøl, Odin, og hans sønner Thor og Loke. Det er stor, tungt og gravalvorlig i den første delen av filmen, og følelsen av en flopp alá ’Crash of the Titans’ kryper seg stadig nærmere. Men så, heldigvis, går vi over i del to, der hvor Thor ender på vår egen moder jord. Herfra går det bedre ser du, for nå har vi beina mer plantet på jorda, også rent filmmessig.

Det er nemlig først i denne andre delen av filmen at vi virkelig endelig får følelsen av at dette er en tegneserieadopsjon, ikke en seriøs fortelling om de norrøne mytologiske gudene, slik første del kan virke som. Møtet mellom Chris Hemsworth, Natalie Portman og Stellan Skarsgård i New Mexico frembringer nemlig både det lekne i handling og manus, samt en humor som treffer blink store deler av handlingen. I den siste delen av filmen fusjoneres de to verdenene litt mer, og per dette tidspunkt er vi så vant med det overnaturlige at vi også kjøper det lettere.

Enkeltscener, som når en sentral person angriper den stakkars lille ørkenlandsbyen som en gigantisk metalrobot, funker utrolig bra og er en av de bedre heftige scenene. Denne virker dessuten mer ekte og mer blottet for kunstige etterpålagte effekter, noe mange av de andre scenene skjemmes litt vel mye av. Også andre scener og karakterer er bra laget. Selve tegneseriepreget er dog ikke alltid så godt til stede som for eksempel det vi ser i ’Iron Man’-filmene eller for ikke å snakke om filmer som ’300’ og ’Sin City’.

Slik sett kan man si at ’Thor’ er mye todelt; effekt- og actionmessig er det noe ujevnt, både meget bra og mindre imponerende. Helheten blir derfor ikke så sterk man kunne ønsket å se. Skuespillermessig gjør både Portman, Skarsgård og Hopkins stødige roller, mens Chris Hemsworth er overraskende bra castet og spilt som Thor selv, seendes ut som en ung Brad Pitt på gigantstereoider! Regissert av erkebritiske Kenneth Branagh, selv best kjent som solid skuespiller og teatermann, tilfører filmen en kvalitet av troverdighet og tyngde som på en litt merkelig måte faktisk merkes.

Etter den store og høytidelige åpningsdelen er det altså godt å se at filmen etter hvert tar seg mindre høytidelig og gir oss noe frivillig og bevisst å le av. Filmen er gjennomgående underholdende, man kjeder eller irriterer seg aldri, skjønt helhetlig er den litt rotete og ufokusert i sitt filmatiske uttrykk. Alt i alt er dette heidundrende useriøs underholding, med et lekent og barnlig glimt i øyet, heftig action og krydret med passende humor innimellom. Kos!