Mye av æren for dette tilfaller regissør Kenneth Branagh, som viser seg å være et overraskende godt valg for materialet. Han omfavner det pompøse og episke ved Asgard uten å gjøre det latterlig, og gir historien en dramatisk tyngde som passer karakterene godt. Når man ser hvor annerledes Thor-filmene etter hvert utviklet seg, er det fascinerende å vende tilbake til starten og se hvor alvorlig og majestetisk universet opprinnelig ble presentert.

Filmen fungerer også som en utmerket introduksjon til sine to viktigste karakterer. Chris Hemsworth er umiddelbart likandes som Thor, og klarer å balansere arroganse, sjarm og sårbarhet på en måte som gjør at man raskt investerer seg i karakteren. Samtidig etablerer Tom Hiddleston Loki som en av Marvels mest interessante rollefigurer. Han er både sympatisk og frustrerende på samme tid, noe som gjør forholdet mellom de to brødrene til filmens emosjonelle kjerne.

Vi får også vårt første møte med Jeremy Renner som Clint Barton. Rollen er liten, men den fungerer som en tidlig påminnelse om at Marvel allerede på dette tidspunktet bygget mot noe større. Selv om han bare er innom filmen i en kort sekvens, er det nok til å vekke nysgjerrighet rundt karakteren.

Det er også verdt å nevne rollelisten generelt. Når enkelte skuespillere hevder at de er «for gode» for superheltfilmer, er det vanskelig å ikke tenke på at selveste Anthony Hopkins takket ja til rollen som Odin. Hans tilstedeværelse alene gir filmen en tyngde som løfter flere av scenene i Asgard.

Selv om handlingen er full av guder, magiske våpen og intergalaktiske broer, er det merkelig nok noe ved filmen som gjør at den fortsatt føles forholdsvis menneskelig. Kanskje skyldes det at historien i bunn og grunn handler om modenhet, ansvar og det å fortjene makten man har fått. Tematikken er enkel, men effektiv.

De morsomste øyeblikkene kommer når Thor havner på jorden og må forholde seg til menneskenes hverdag. Chris Hemsworth har et godt komisk instinkt, og «fisk på land»-humoren fungerer overraskende bra. Flere av filmens beste scener oppstår nettopp i møtet mellom den mektige krigerguden og en verden han ikke forstår.

Filmen lider riktignok litt av ujevn pacing. Enkelte partier trekker noe ut, og historien kunne med fordel vært strammere enkelte steder. Heldigvis er dette aldri et så stort problem at underholdningsverdien forsvinner. Tvert imot er Thor gjennomgående morsom, sjarmerende og engasjerende.

Thor er kanskje ikke blant Marvels aller sterkeste filmer, men den gjør en solid jobb med å introdusere en viktig karakter og utvide universet i en ny retning. Den er storslått, underholdende og full av personlighet, selv om den ikke treffer helt toppnivået som enkelte av studioets beste filmer.

Konklusjon: En underholdende og vellykket introduksjon til Tordenguden, løftet av sterke prestasjoner fra Chris Hemsworth og Tom Hiddleston.