---

Ingress:

Mye har skjedd siden Captain Marvel (spilt av Brie Larson) reddet vår verden fra Thanos sin klamme hånd. I dette nye eventyret med Avengeren Captain Marvel må hun slå seg sammen med to andre som har tilsvarende krefter som henne, da i form av Ms.Marvel (spilt av Iman Vellani) og datteren til bestevennen Rambeau (spilt av Teyonah Parris) – og jaggu står ikke universets fremtid på spill igjen? Godt vi har disse handlekraftige damene, da.

Anmeldelse:

Marvel sitt filmunivers var et unikum uten like som fungerte fra planen var rullet ut til vi så hvordan det gikk med Avengers gjennom det som ble kalt fase 3. Vi er nå i fase 4 med filmene deres og har nå begynt å se en litt trist trend. Ikke bare har Disney endret mye av innholdet (politisk korrekt og moralsk) som dessverre går utover filmen, men de har også gjort et valg om å gi ut veldig mye nytt innhold i form av TV-serier og filmer på rekke og rad. Dette vil nok føre til at mange kjenner på følelsen av utmattelse i form av superhelter, og det kan jeg lett forstå.

Om behovet var der akkurat nå for å fortelle en ny historie om Captain Marvel er jeg ganske usikker på, men jeg er en som elsker superhelter og liker godt hvor mye som har kommet ut i forskjellige formater de siste årene. Likevel er også jeg litt på gjerdet i forhold til kvaliteten på flere av tingene. Nei, jeg synes ikke «She-Hulk: Attorney at Law» var så horribel som mange vil ha det til. Det var en komedie som spilte på sine premisser på en helt kurant måte, men jeg hadde heller ikke lidd noen nød om den serien ikke eksisterte heller. Og litt sånn har det vært med flere av filmene som har representert fase 4 av Marvels utvidede univers, også kjent som MCU.

«The Marvels» føyer seg dessverre inn i rekken av filmer som underpresterer litt, men jeg lar meg likevel underholde og humrer godt i flere av filmens heftigste og morsomste scener. Iman Vellani slår godt fra seg både verbalt og fysisk gjennom rollefiguren Ms.Marvel – som allerede ble en liten favoritt etter jeg både leste tegneserien og at jeg så TV-serien som kom ut og bygde opp litt mer rundt denne filmen. Brie Larson (kjent fra «Room» og «Kong: Skull Island») gjør nok en god figur i hovedrollen, mens også Teyonah Parris (som spilte godt i både «If Beale Street Could Talk» og «Candyman») fortsetter sin gode trend fra TV-serien «WandaVision» som virkelig kickstartet Marvels tegneserier i TV-format på Disney sin strømmetjeneste. Dermed synes jeg ikke at feilen ligger hos skuespillerne og deres rollefigurer.

Historien er nok litt i tynneste laget her og gjør at jeg ikke husker altfor mye av filmen kun dager etter at jeg har sett den. Den føles heller ikke så viktig i det store og hele bildet som Marvel ønsker å skape for sine superhelter. Det er fullt mulig at dette er den svakeste filmen – etter min mening – gjennom over 20 filmer, og den følger dessverre ikke opp den friske og interessante første filmen som kom ut i 2019. Om den står seg slik og kun blir et lite notat i margen til MCU får vi se når de neste filmene ruller ut...

Konklusjon:

Så er jeg kanskje en enkel superheltelskende sjel, men det står jeg godt i. Dette er langt fra de beste (ja, faktisk kanskje en av de dårligste) Marvel-filmene som tilhører MCU og det er helt OK. Man kan ikke forvente at hver eneste film er innertier – litt som når man ser en TV-serie og finner ut av omtrent halvparten av episodene kun er såkalte «fillers». «The Marvels» klarer likevel å gi meg morsomme øyeblikk og heftig action i såpass stor dose at jeg synes dette holder til en firer på terningen. En svak firer, riktignok.