---

Ingress:

En ung kvinne blir kidnappet og frarøvet friheten av den onde krigsherren Dementus og hans leir. I en postapokalyptisk verden er kampen om livsviktige ressurser årsaken bak knallharde kamper, og ulike fraksjoner barker ofte sammen i den røffe og vanskelige ørkenen og ødemarken. Når også det beryktede citadellet til lederen Immortan Joe blander seg inn, må Furiosa forsøke å både finne sin egen rolle i livet, samt kjempe for å forsøke å finne veien hjem igjen.

Anmeldelse:

Oppfølgeren til supersuksessen og det heidundrende actioneventyret Mad Mad: Fury Road, er forhistorien til karakteren Furiosa, forrige gang spilt av Charlize Theron. Som en litt yngre Furiosa står nå Anya Taylor-Joy i rollen, mens regissør George Miller igjen står bak spakene. 

Og det er et gjenkjennelig univers vi her vender tilbake til. Millers beintøffe, røffe og over the top-actionspekkede univers, er minst like spekket med stunts og minneverdige halsbrekkende enkeltscener. Historien er dog langt mer oppstykket denne gang, med flere karakterer vi følger, og en noe humpete narrativ vei og fremgang.

Tempoet og den suggerende følelsen av å bli dratt inn i dramaet, som i forrige film, er dermed vanskeligere å få øye på. Man blir også litt sliten av all actionen, om sant skal sies, samtidig som en åpenbart mer utstrakt bruk av CGI og grønnskjerm preger denne filmen.

Dette gjør dessverre litt med seeropplevelsen, hvor “falskheten” skinner mer igjennom, og hvor stuntsene ikke lenger er like reelle og imponerende siden vi lettere ser at mye av det er etterpålagt dataarbeid. 

Ikke misforstå - det er fremdeles enorme mengder reelle action- og stuntssekvenser iblandet handlingen her, og Taylor-Joy i hovedrollen har åpenbart også fått kjørt seg, sammen med stuntkvinnen(e) hennes, selvsagt. 

Opplevelsen av å overvære dette beinharde universet, er også fremdeles en fryd. Detaljrikdommen, oppfinnsomheten og stadig mer halsbrekkende våpen, kjøretøy, bekledninger og annet, tilbyr en enorm underholdningskvalitet som gjør at man også denne gang stort sett sitter som klistret, selv til en også alt for lang film å være.

Furiosa: A Mad Max Saga oppleves kanskje ikke fullt så emosjonell og altså “slått i bakken”-imponerende, men dette er trolig fordi førstefilmen opplevdes så vanvittig “ny”, fresh og særegen. Kvalitetene og underholdningsfaktoren er uansett såpass sterk, at som kinoopplevelse er det vanskelig å se for seg noe større, råere og villere enn nettopp George Millers postapokalyptiske kamper ute i den beinharde ørkenen. Så igjen - dette er absolutt en stor og mektig kinoopplevelse! 

(Foto/Copyright: Warner Bros.)