---

Ingress:

Vi følger Furiosa fra hun som liten blir tatt fra eget område og kidnappet av krigsherren Dementus, som har store planer om å slåss mot alt i området for å ta for seg av ressursene som blant annet Immortan Joe styrer over i Citadellet, i tillegg til Gas Town og The Bullet Farm. Vi får se hvordan Furiosa kjemper for sin frihet og jobber seg oppover for å kunne ta hevn for han som drepte moren hennes og tok fra henne det trygge livet…

Anmeldelse:

Jeg elsker Mad Max-universet og trodde ikke at noen film ville toppe Mad Max 2 - The Road Warrior fra 1981. Men så kom Mad Max: Fury Road og blåste meg av banen i 2015 i en stor kinoopplevelse. Derfor var jeg meget spent da oppfølgeren Furiosa: A Mad Max Saga kom i 2024. Furiosa videreformidler den rette Mad Max-ånden, også selv om Max ikke er med. Dette er jo en prequel til Mad Max: Fury Road og en meget solid nok i så måte.

Det er nok av action i filmen og jeg synes ikke denne filmen var noe dårligere enn Fury Road, og det sier litt, fordi den var et stødig stykke underholdning. I forhold til Fury Road, så er det mer handling og en bedre bakgrunnshistorie. Akkurat det momentet digget eg. Jeg ble rett og slett sugd inn i universet og savnet aldri Max, fordi Furiosa er en så solid og tøff erstatning. En feministisk, streetsmart ung kvinne som spiller på alle actionstrenger.

I hovedrollen finner vi Anya Taylor-Joy som Furiosa. Hun spiller en sabla god rolle og har mye å tilføre for å skape illusjonen om den tøffe og harde jenta, Furiosa. Med andre ord er Taylor-Joy en flott ung versjon av rollefiguren som Charlize Theron storspilte i Mad Max: Fury Road og føltes som et stort motstykke til den mutte og barske Max. Historien om Furiosa og hvordan hun kom i situasjonen i forrige film er en sterk fortelling. Dette er både rørende og engasjerende å følge. Underholdningen ligger i å se hvordan Furiosa klarer seg og den kampen hun må kjempe.

Regien er igjen med den gamle ringreven George Miller. Han er regissøren bak de andre Mad Max-filmene, Heksene i Eastwick og barnefilmer som Happy Feet og Heldiggrisen Babe i byen. Han viser at han fremdeles kan lage stor og deilig action, selv om mannen i skrivende stund er snart 80 år gammel. Miller viste stålkontroll på actionsekvensene i Mad Max: Fury Road og jeg må si jeg likte det jeg fikk her også og Miller er fremdeles blant de beste i bransjen til å levere stødig action og storslagne effekter i en og samme film. Det er heller ikke noen drawback å komme tilbake og besøke den storslagne postapokalyptiske verdenen i Mad Max der drivstoff og vann er ressurser man må kjempe om. Filmen er i tillegg ganske vakkert fotografert og viser det solrike ørkenlandskapet fra sin beste side, nesten som en nymotens actionversjon av Lawrence of Arabia.

Konklusjon
Det at forrige film nesten bare hadde action og denne mer å tygge på er en fin veksling, der jeg likte begge deler godt og kanskje til og med Furiosa: A Mad Max Saga er bedre og gøyere å se om igjen enn det jeg synes Mad Max: Fury Road var, der filmen var skinnsykt underholdende i første gjennomsyn og litt seigere å se om igjen når man vet alt som skjer. Da er det mange flere detaljer i Furiosa-prequelen. Og dette har også nok av action til at dette føles som et skikkelig stort underholdningsverk. For meg er det ikke mye å trekke for det filmen gir meg og jeg storkoste meg med actionfilmen som kanskje er oppe og nikker på Mad Max: Fury Road, som er beste film i serien. For meg er dette en verdig Mad Max-film og en som leverer varene og alt jeg kan forvente av en slik oppfølger, med andre ord blir det nesten full pott på Furiosa: A Mad Max Saga.

[ Filmen kan sees med abonnement på strømmetjenesten Max ]