---

Terningkast:


Ingress:

Etter å ha mistet begge foreldrene sine i en bilulykke flytter Cady (spilt av Violet McGraw) inn hos tanta si, noe som i starten ikke går helt på skinner. Tanta, Gemma (spilt av Allison Williams), og Cady er ikke på bølgelengde og Gemma sliter med å justere hverdagen sin til den nye situasjonen som omsorgsperson for Cady. Det er helt til Gemma introduserer Cady for M3gan som er en robot med kunstig intelligens ment å være en venn for en jente på alderen til Cady. Båndet som oppstår mellom Cady og M3gan er derimot så sterkt at det blir vanskelig å bryte, og når mistenkelige ting begynner å skje i nabolaget (og ellers der hvor Cady ferdes) begynner Gemma å tro at roboten kanskje ikke er så vennlig som den først virker å være.

Anmeldelse:

Gjennom flere år så har produksjonsselskapet Blumhouse klart å gi oss en rekke innovative og interessante skrekkfilmer/grøssere som gjerne er blitt laget på et mindre budsjett og som har sopet inn gode summer med penger. Med filmen «M3gan» laget de nok en hit som ble anerkjent som en god film verdt å bruke tid og penger på, og som i skrivende stund faktisk venter på en oppfølger i 2025. Denne gang er derimot tematikken og gjenkjennelsesfaktoren litt større med tanke på at jeg raskt tenker på filmer som «I, Robot» og «Child’s Play» når jeg ser denne filmen. Det er kanskje ikke mulig å komme utenom, men akkurat det la en liten demper på følelsen jeg satt igjen med underveis i filmen.

En film som dette krever også utrolig mye av den parten som skal spille mot roboten, som i dette tilfellet er jenta Violet McGraw (som vi har sett i TV-serien «The Haunting of Hill House» og filmer som «Doctor Sleep» og «Separation»), slik at man føler en naturlig forbindelse og en naturlig opptreden rundt en kunstig intelligens som dette. Jeg synes at Violet McGraw spiller godt når hun opptrer på egenhånd eller opp mot Allison Williams (kjent fra «Get Out» og «Horizon Line»), men i samhandling med roboten så skurrer det litt og jeg blir raskt dratt ut av filmen når de skal gjøre enkle ting som å ha en samtale. Det er kanskje også naturlig at det blir sånn, men hun blir litt annerledes i takt og tone og mister litt av den gode rollefiguren hun har å boltre seg med.

Allison Williams klarer seg for øvrig greit, men sjefen hennes (spilt av stand-up komiker Ronny Chieng) er litt for langt ute for denne filmen. Man ser at han ikke er en skuespiller og det han er kjent som innen stand-up er den typen rollefigur han blir også som sjefen hennes. Det passet ikke inn i det hele tatt, dessverre.

Filmen er på sin side et interessant og skremmende skue om en fremtid som virker ganske reell. De elementene som er hentet fra «Child’s Play» fungerer ypperlig til å skremme, men jeg synes at det var mer skremmende da jeg var litt yngre. Den terroren og den uforutsigbare vreden som bor i roboten M3gan kommer på en måte aldri helt til sin rett og dermed synes jeg at filmen blir litt kjedelig. Det føles ikke truende nok og det må en slik robot være for at filmen skal fungere 100%.

Konklusjon:

Jeg kan fint like en litt fjern og rotete grøsser eller thriller så lenge det fungerer godt på alle plan, men denne sliter jeg litt med. Den er godt laget og stemningen sitter som et skudd, men den har også sine feil som gjør at jeg sliter litt med å engasjere meg fullt og helt. Dette er en slags nymotens utgave av «Child’s Play» med litt «I, Robot» spedd inn i vellingen. Jeg får en litt ambivalent følelse for denne filmen da den makter å både underholde og kjede litt om hverandre. Teknisk sett er det likevel en såpass stødig film at jeg ender på en meget svak firer. For selv om den har sine feil så er den et lite godt tilskudd til en ellers fastgrodd sjanger – og i hvert fall subsjanger.