---

Terningkast:


Ingress:

Alt begynner med at 8 år gamle Cadys foreldre dør i en bilulykke. Søsteren til moren til Cady er robotingeniøren Gemma som lager leker til barn og lar Cady bo hos henne. Den nyeste skapelsen til Gemma er en robotdukke ved navn M3GAN som er levendegjort med kunstig intelligens og er paret med hennes åtte år gamle niese, Cady. De får et helt spesielt bånd, men M3GAN er ganske smart og har også sine mørke sider…

Anmeldelse:

Vi skjønner veldig raskt hvor dette bærer hen. Gemma snakker om M3GAN når hun hører på og sier at Cady bør leke med virkelige barn i stedet for med M3GAN. Dette skjønner vi at M3GAN ikke liker. M3GAN har også kvittet seg med naboens hund når den skader Cady og dette går raskt over til at M3GAN beveger seg over i det mørke hjørnet og hun er ganske farlig og uberegnelig. Til å være en leke er M3GAN meget avansert, men også litt vel enkel på samme tid. Hun er smart, men tenker ikke veldig igjennom hvordan hun fremstår overfor andre. Filmen får oss til å tenke gjennom hvor avhengig vi blir av teknologi rundt.

M3GAN er en dukke som minner mye om et ordentlig barn. Hun kan snakke, lytte, se og lære. Hun er knyttet til et barn som hun skal beskytte. Filmen minner mye om Child’s Play, men er mer teknisk drevet. Dette virker veldig inspirert av dukken Chucky, bare at dette er en jentedukke med kunstig intelligens som også er et leketøy. Jo mer ut i filmen du kommer, jo mørkere blir det. Dette blir veldig freaky når M3GAN kobler seg på allverdens systemer og kontrollerer svært mye rundt henne. Med dette minner tidvis litt om sci-fi-grøsseren Gressklippermannen fra 1992.

Regien er ved Gerard Johnstone. Manuset er skrevet av Akela Cooper med en historie av Cooper selv i samarbeid med skrekkfilmskaper James Wan (Saw, Conjuring og Incidious). Dette er ‘basicly’ Child’s Play på nytt med AI-dukke. M3GAN blir også nærmest like ond og skummel som Chucky. Ergo er ikke originaliteten den største, likevel er det noe spenning og en grei reise frem til ondskapen setter inn, men jeg likte bedre Child’s Play. Synes også at Chucky hadde mer fandenivoldsk sjarme.

Reint storymessig henger dette greit sammen. Vi får en slags binding mellom dukken og Cady. Vi forstår at det kommer til å gå galt, men ikke helt når det skjer, selv om det ikke går så alt for lang tid før dukken tar direkte voldelige valg. Filmens historie spiller også på at Cady trenger en å være med og betro seg til etter at hun har mistet sine foreldre i en ulykke, og der kommer M3GAN inn som en stor trygghet. Det gjør at dette går litt lengre enn det hadde trengt å gjøre før de skjønner at de er på dypt vann. M3GAN er også ganske smart og manipulativ og spiller sine kort tett til brystet.

Konklusjon
Effektene i filmen er av høy klasse og måten M3GAN fremstår på er ganske kul. Med andre ord får filmen mye ut av denne dukken (spilt av Amie Donald og stemmelagt av Jenna Davis), men på den andre siden, så har ikke filmen så mange andre trumfkort i hånden heller. Samtidig gir nok filmen en forsmak på hva fremtidens leker kan bringe og hvor avhengig man kan bli av dem. Det er også slik at selv om det er Gemma som er hovedpersonen, så er det M3GAN som tar all oppmerksomheten og rollefiguren Gemma fremstår som grå og trist i forhold.

[ Jeg så filmen med abonnement på Netflix ]