( - )

Danny Ocean (spilt av George Clooney) og hans medsvorne må nok en gang i ilden når de finner ut at en ny kasinoeier har svindlet en av deres nærmeste så kraftig at vedkommende nå er sengeliggende etter et hjerteinfarkt. Nok en gang må de samles og nok en gang er det et kasino i Las Vegas som står på menyen, men er det like lett å rane nå som for noen år siden med tanke på at de fleste kasinoeiere har trappet opp sikkerheten og at teknologien har kommet seg noen steg videre på de siste årene? Og med en av deres medsvorne sengeliggende, så trengs det ny(e) medlem(mer). Det er tid for tredje og siste runde med Ocean’s Ele... Twe... Thirteen!

OK, så lærte de kanskje litt etter at forrige film ble en liten formdupp? For denne gang har de kommet seg tilbake til USA og tilbake til Las Vegas hvor en ny kasinoeier sørger for å skape kvalme og misnøye hos Danny Ocean og hans trofaste rans-makkere. Det er jo egentlig akkurat det jeg savnet og hadde som et lite ankepunkt hos «Ocean’s Twelve», så at de valgte å høre på meg og gjøre meg lykkelig er jo særdeles hyggelig, da.

Neida, jeg skjønner såpass at de selv har tenkt ut hva som fungerer best for gjengen og dermed plassert handlingen – på nytt – i Las Vegas. Denne gangen har de også hentet inn selveste Al Pacino (kjent fra «Scarface» og «Heat») til å bekle rollen som den nye konkurrenten i Las Vegas, og han gjør det med bravur. Han må nok fortsatt innfinne seg i å være litt i skyggen av de som klekker ut planen til å gjennomføre et storartet kupp, men jeg synes både rollefiguren hans og pondusen hans som skuespiller bidrar til å heve filmen. Al Pacino ER Al Pacino, liksom. Man kommer ikke utenom det. Det er ganske mye mer gravitas i måten han leverer replikker på enn nesten hvem som helst andre, så det merkes. Utenom Pacino så er det mange kjente Ocean’s-fjes her og formelen er omtrent identisk med de to forrige filmene, så man vet på mange måter hva man går til. Artig er det for øvrig å se at folk som Matt Damon (kjent fra «The Martian» og «The Bourne Identity») makter å ta større plass uten at det går utover folk som egentlig sitter høyere opp i hierarkiet enn Damon selv.

Jeg koste meg jo med den forrige filmen, selv om den var ørliten nedtur etter den første filmen som satte standarden, og dermed er det vanskelig å la være å kose med den tredje filmen. Samme formel, underholdning, artig og snert i dialogen og haugevis med flott kjemi mellom alle de store stjernene. Det gnistrer nesten like mye som i den første filmen. NESTEN! Denne tredje filmen har i hvert fall like mye å spille på de som to første, i tillegg til at den drar med seg tråder fra de to første filmene og smeller det inn i handlingen her, sømløst og elegant.

Konklusjon:

Dette er den tredje og siste de av tre Ocean’s-filmer som er samlet i én og samme utgivelse på 4K-formatet. Utgivelsen er en lekker steelbook med et motiv som passer trilogien godt. Jeg er meget fornøyd med å ha denne trilogien på det beste formatet og i en såpass lekker fysisk utgave, så om du også liker å samle på gode utgivelser som tar seg godt ut, så er dette et must. Det er jo egentlig også kun en bonus til tre meget gode filmer. «Ocean’s Thirteen» får en svak femmer og opprettholder trilogiens ære.