---

Ingress:

Aksel Hennie hadde både hovedrollen og regien på UNO. Dette er en bra story om David (Aksel Hennie), hans nærmeste familie, inkludert broren Kjetil (Espen Juul Kristiansen), som har Downs Syndrom. David jobber, sammen med kameraten, Morten (Nicolai Cleve Broch) på et treningssenter, ledet av tøffingen Jarle (Bjørn Floberg). Dette er et tvilsomt miljø, med kriminelle kontakter, salg av dop osv.

Anmeldelse:

Lars (Martin Skaug), sønnen til Jarle, klarer å fucke opp et dopsalg, da han ikke får tak i dopet han har forhåndssolgt til pakistaneren Khuram (Ahmed Zeyan). I tillegg driver Morten og har seg med søstera til Khuram, og når Khuram oppdager det blir han mektig forbanna. Han blir ikke noe mindre forbanne når han kun får dop for 10k, og avtalen var for 50k. Dessverre har David påtatt seg rollen og levere dette, med bekjed fra Lars, om at "resten kommer på onsdag". MEN, det gjør det jo ikke, og dermed er David inne i gedigne problemer. Det samme er Morten, for Khuram er utpå med spikerpistol, og vil gjerne spikre ballene hans til et kjøkkenbord, som straff for at han har lagt seg etter søstera hans.

I tillegg til dette må David holde ting gående på hjemmebane. Faren er døende av kreft, mor er utslitt, og broren, Kjetil, krever også mye oppfølging. I tillegg vil Kjetil gjerne være mer med David, og dette gir selvfølgelig David dårlig samvittighet, da han vet at han ikke er tilstede nok for Kjetil.

Livet er ikke lett for David, og når han i tillegg må tyste på sønnen til Jarle, for å slippe ut av varetekt, så han kan besøke sin døende far, så tar det helt av. Jarle er pissed for dette, og vil gi David en solid lærepenge. Man tyster ikke på folk, og spesielt IKKE på sønnen til Jarle.

UNO er en meget solid film. Storyen er bra, filmen er realistisk og beinhard i tonen. Det er godt skuespill av alle hovedrollene, og filmen leverer på alle områder. Dette er definitivt en av de bedre, norske filmene, uansett sjanger.

Nå er den ute på Blu-ray og dermed kan du endelig eie filmen i topp kvalitet. Men du må allikevel beholde DVD-utgaven, for den 2-diskers spesialutgaven, som kom på DVD, har tonnevis med ekstramateriale, og Blu-ray-utgaven har ingenting av det. Uansett, UNO er en av mine favoritter, så her blir det en solid score, hele 9/10.