( + )

Søkkrike Tony Stark er tilbake i denne andre omgangen. Nå som hans identitet som superhelt er avslørt, er Tonys liv mer intenst enn noensinne. Alle vil ha en del av ‘Iron Man’-teknologien. For noen er målet makt, for andre er det fortjeneste. Men for skurken Ivan Vanko (”Whiplash”), handler det om hevn! Tony må på ny iføre seg jerndrakten og møte sin til nå farligste fiende. Men selvsagt ikke uten hjelp fra sine nye allierte...

Starter greit
Filmen sparkes i gang med at Tony Stark benekter at han er en superhelt og bortforklarer hendelsene som verden har fått med seg som at en livvakt i superheltkostyme reddet ham. Men så snur Stark på flisen, når han skjønner at ingen tror på ham og forteller at han er ‘Iron Man’. Et annet sted langt unna der Tony Stark befinner seg dør en mann som står Ivan Vanko nær. Dette trigger følelser hos Vanko og han begynner å kopiere Starks energikilde. Seks måneder senere får vi se Tony Stark ankomme som en rockestjerne på en stor utdendørsscene som Iron Man. Han holder en tale der han annonserer at han er tilbake.

Høye forhåpninger
Det er noen år siden jeg sist satt mine øyne på den første Iron Man-filmen. Jeg digget Iron Man 1, som jeg også var så heldig å få med meg på kino. Det var noe skikkelig røft og kult over den. Scenene der Tony Stark kjemper seg ut av fangenskap gjennom å konstruere Iron Man, er vanvittig stilige. Jeg var derfor svært spent på denne oppfølgeren. Jeg forventet en heidundrende popcornfilm, men synes nok at Iron Man 2 dessverre aldri klarer helt å fylle skoene til den første filmen. Man får dog mer av vår eksentriske superhelt og vi går mer inn i hans mørke hverdag der han blir dratt mellom staten og hans egen frihet.

Marvel drar på med alt de har
Marvelhelter har jo tatt verden med storm. Det er faktisk kommet så mange filmer at man nesten kjedes litt i mylderet. Også her får man masse kjente fjes som skal være med å kvalitetssikre filmen i alle ledd. Det blir også som vanlig krydder med et herlig rocka lydspor, passe kul action, og en skurk som mener alvor. Men til tross for at mye stemmer, synes jeg at begynnelsen på denne andre filmen i rekken var litt tam. Det er også en hel del humor her, men vitsene er av det litt mindre vellykkede slaget og replikkene er ikke like skarpe som i den første filmen.

Det blir litt mye av Tony Stark her
Tony Stark er litt for høy på seg selv. Her får se ham lære USA en lekse da han ikke vil gi dem Iron Man-drakten. Han slår i stedet et slag for at han har privatiseret verdensfreden. Han dukker opp i Monaco Grand Prix og kjører Formel 1. Denne scenen med andre blir bare for dumt og litt hjelpeløst fyll i filmen. Heldigvis kommer den slemme skurken og setter en stopper for at Stark ikke vinner løpet. Det at man får se Tony Stark sitte i høringer og annet for å sikre sine interesser, sløver ned denne filmen noe. Iron Man skal være full av kul action, og ikke traust politikk.

Hvordan klarer denne oppfølgeren seg?
Drivet fra den første filmen er litt borte. Flere sekvenser og scener mangler litt av den energien som den første filmen var så full av. Man skjønner at de vil gjøre noe litt annet med denne andre filmen, men jeg liker ikke landskapet den beveger seg igjennom. Det hele blir litt for deprimerende og masete. Man fikk litt Spider-Man 3 vibber her, selv om dette ikke helt er like hjelpeløst som den. Jeg kjedet meg faktisk litt underveis i filmen. Det er ikke så kult at Iron Man må slåss i drakten sin som en full mann, men denne andre filmen får dog frem mer av det menneskelige med Tony Stark, men hvem er vel egentlig så interessert i det når man får det servert i en slik suppe som dette. På slutten får man selvsagt en bosskamp som i den første filmen, men dette er omtrent den eneste kule actionen man får i hele filmen. Ellers er alt man opplever omtrent det samme som i første film, bare litt dårligere skrudd sammen.

Oppsummering
Dette ligger og slurer et sted mellom tre og fire øyne på terningen. Filmen er helt grei å se, men ikke noe jeg tror jeg gidder å se flere ganger som den første filmen i rekken. Iron Man 2 fremstår bare som en skygge av den første filmen, og jeg er i utgangspunktet positivt innstilt til superheltfilmer, men dette klarte jeg ikke å like så godt som jeg hadde forventet. Jeg hadde sett for meg mer action, mer boom og bang, mer humor og et mer sofistikert manus bak herligheten, slik at jeg skulle kunne ha sjansen til å bry meg skikkelig om moroa. Og for ordens skyld kan jeg også opplyse om at det er en liten scene etter rulleteksten som i første film og den scenen server opp til en annen film i Marveluniverset.

[ Filmen kan sees med abonnement på Disney+ ]