( - )

Jonas Taylor (spilt av Jason Statham) er tilbake på et nytt oppdrag som involverer firmaet som nå har fanget en megalodon. Nå skal de dypt i havet, gjennom laget som gjør at forhistoriske vesener slik som megalodonen ikke kommer til overflaten, for å finne ut hva som befinner seg der nede. Men fremme finner de ut at megalodonen som var i fangenskap har fulgt etter dem og at det finnes et firma som allerede utvinner ressurser på bunnen av havet der hvor ingen andre har tilgang. Med fiender i alle mulige retninger blir det en kamp mellom liv og død for å komme seg ut av dette – og hvem er vel bedre å ha som teamleder enn selveste Jonas Taylor?

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke likte hvor dumme den første Meg-filmen fikk sitt publikum til å fremstå som. Den loket rundt i vannet omtrent halve filmen før den «avslørte» at det var en megalodon nede dere i dypet! Hvem hadde vel trodd det? I filmen som hadde tittelen «Meg»? I denne veldig unødvendige oppfølgeren er vi tilbake i vannet hvor megalodonen er på toppen av næringsskjeden (om man da ikke tar med Jason Statham i regnestykket), og jeg synes at de går litt mer rett på sak denne gang. Men selv om de forsøker å dra i gang «eventyret» raskere denne gang så er jeg ikke særlig begeistret over hva de har kokt sammen denne gangen heller. Historien er syyyyyltynn, rollefigurene er (om mulig) enda tynnere og jeg synes at det er så mye dårlig CGI her at jeg omtrent blir uvel av å se på.

Og skal man begynne å plukke fra hverandre filmen så er det eneste artige med den forrige filmen at den visste hvordan den IKKE skal ta seg selv høytidlig, samtidig som at den fikk inn en fin dose med humor. Den klarte også å gi oss litt artig haimoro når den endelig kom til det, men det sliter denne oppfølgeren med stort. Ja, den sliter med alle disse tingene faktisk. Dette blir en tullete (i negativ forstand) film som bare ikke mestrer å underholde i det hele tatt. Tenk om de hadde klart å inkorporere litt spenning med en fin nerve? Jeg sier ikke at alle hai-filmer trenger å være verken «Jaws» eller «The Shallows», men en film som «Deep Blue Sea» klarte faktisk å binde sammen en litt artig og spennende film innen subsjangeren – selv om det er en film som har holdt seg særdeles dårlig.

Regien ved Ben Wheatley (kjent for filmer som «Free Fire» og «Kill List») er litt merkelig, men ikke på langt nær så merkelig som manuset som innehar en ambisjon og en litt for seriøs tone til at filmen fungerer. Jeg kjeder meg raskt og venter på at det skal skje noe som enten gjør at jeg tar historien en smule seriøst, eller at jeg finner noe i rollefigurene som er verdt å bry seg om. Når de tingene ikke stemmer og man smeller inn tonnevis av forferdlig CGI, så sitter vi igjen med en film som er dårligere enn forgjengeren. Og det er faktisk ganske bra gjort da den forrige var meeeeget dårlig.

Konklusjon:

Det er ikke total søppel, selv om den neimen ikke er altfor langt unna. Jeg finner ikke noe positivt å hente ut av denne filmen annet enn at noen som har selfies og TikTok som levebrød får bøte med lite i møtet med noen sultne forhistoriske dyr. Jeg håper virkelig at de ikke finner på å gjøre en trilogi ut av dette fjaset, og er redd for at en eventuell ny retning blir en slags krysning mellom den første Meg-filmen og «Jurassic Park», uten evnen til å tilnærme seg statusen til sistnevnte. Man kan kanskje si at det positivt at filmen er ute på 4K, men husk på at dette er CGI-o-rama til verdens ende, så det er ikke alltid et flott format som 4K spiller på lag med filmen den viser frem. Terningkastet blir den svakeste av toere jeg kan tenke meg.