---

Terningkast:


Ingress:

En ung Donald Trump forsøker å bygge seg opp som eiendomsmogul i 70- tallets New York, en tid og sted hvor byen sliter med økonomi, fattigdom og mye bråk. Som sønn av en mektig og krevende far, prøver sønn Trump å belage ham så godt han klarer. Når han en dag møter på og blir venn med den notorisk kyniske og beryktede advokaten Roy Cohn, starter Donalds klatring til toppen av hierarkiet. 

Anmeldelse:

Filmens tittel sikter selvsagt til tv-serien med samme navn som Trump ledet mellom 2004 og 2015, samt hans egen klatring som lærlingespire og senere konge i New York på 70- og 80-tallet. Læregutt Trump blir fort indoktrinert i Cohns business med bedrageri, trusler og søksmål - alle grep og verktøy han bruker for å nå dit han vil i livet. Den unge Trump suger til seg “visdommen” som en svamp, og Cohns tro på Donald skal vise seg å være berettiget, for den kommende stormannsgalne mannen og presidenten, klatrer fort i gradene.

I regi av den iransk-danske regissøren Ali Abbasi, får vi servert en historie som altså fokuserer på Trumps spede begynnelse og vekst mot den vi alle kjenner i dag. Abbasi står fra før av bak fabelaktige filmer som Grensen (2018) og Holy Spider (2022), begge prisnominerte og vinnende filmer.

I The Apprentice har han valgt en forholdsvis rolig og effektiv narrativ utvikling hvor handlingen spenner fra 70- til 80-tallet. Og det føles klokt, all den tid vi alle vet mer enn nok av hva Trump har stått for i de senere tiårene. The Apprentice handler i så måte om starten, og kun denne. 

Filmen føles overraskende lite kontroversiell. Selv med et par “dristige” scener her og der, er filmen verken sjokkerende, overraskende eller i nærheten av hva Trump selv har stått for, i ettertid. Slik får filmen også noe smått sjarmerende over seg, hvor Trumps fremtoning i starten egentlig ikke skildres som noe stort annet enn normalt. Det er den ekstremt kyniske Cohn som ifølge filmen har formet Trump til å bli den sosiopaten han i dag er, samt noe som langt på vei kan forklare ånden, tankemåten og ikke minst businesstankegangen hans. 

For Donald går fra å være en beskjeden og litt sosialt klønete gentleman, til å ikke overraskende bli selvopptatt, stormannsgal og hjernevasket til å tro at han kan få hva han vil. Som han sier flere ganger under byggingen av Trump Tower - han ville opprinnelig bygge tårnet høyere enn tvillingtårnene, men fikk ikke lov.

Tårnet fikk han derimot stort belegg og støtte til å bygge, mye fordi de riktige herrene som styrte New York så på det som en god investering, i en hard økonomisk tid. Gutteklubbene og kameraderiet var med andre ord også en stor og viktig del av Trumps oppbygning og klatring.

Grunnleggende tankegang og mentale ledemotiver som det å sette USA først, selv foran seg selv, samt det å inneha denne Killer Instinct-attituden, var og ble Trumps lysende veilederstjerner. At filmen kommer akkurat nå, rett før hans mulige andre omgang og seier som president, trenger ikke å være tilfeldig, men det er vanskelig å se hvordan filmen verken vil skade eller løfte han særlig. Til det er den altså rett og slett for mild og lite kontroversiell.

For filmen sverter ham altså svært mildt, og kunne vært så veldig mye mer voldsom enn den har blitt. Men regissør Abbasi gjør klokt i å fortelle Trumps første tid som ung mann, for alt det andre av galskap som kom etterpå, kan vi jo uansett så altfor mye om og trenger derfor ikke å repeteres. Ikke enda. For evinnelig mange fler Trump-portretter kommer til å komme i fremtiden.

Til slutt må man bare trekke frem Sebastian Stan i hovedrollen, for både kroppsspråk, ansiktsmimikk, munnarbeid og timing gjøres fascinerende bra av ham! Hvorvidt filmen gir så veldig mye mer enn å forklare noe av Trumps forming som person, er dog mer usikkert. Men god underholdning er dette uansett.

(Foto/Copyright: Nordisk Film Distribusjon)